Minst to størrelser for liten

Jeg har to svære pupper. De henger og dingler. Veier minst et halvt tonn hver. De har betydd mye for meg. Jeg har ammet to barn med de dingleputene der! Den dag i dag legger gjerne barna seg inntil pattene mine, koser seg i alt det myke, varme. De er selve livet! Jeg elsker de. Og hater de.

Svære pupper kan nemlig være til besvær. De kan være i veien. De kan være vonde. De kan vise seg å være vanskelige å kle på! Noe av det aller verste jeg og mine to frodige jenter på brystet gjør, er å handle bh eller sports-bh. Det blir ofte en frustrerende affære. Jeg banner ofte. Svetter mye. 

Under her et lite utvalg sports-bher som jeg nylig stiftet bekjentskap med.

Svetten melder seg allerede før jeg prøver å klemme pattene inn i utvalget over her. Jeg vet nesten bare ved å hvile øynene på det som henger foran meg, at dette nok ikke går veien. Er det ikke bare trist? Mange jenter drømmer om større pupper. Andre jenter ville mye heller skjært vekk begge! 

Alt er litt mer ork med digre jur. Du er alltid litt sånn framtung. Alt er tungt. En joggetur, for eksempel? Det er både (naturlig nok) slitsomt og vondt. For å unngå såre pupper etter noen kilometer med lett jogg, så må du minst ha polstret overkroppen med ti lag med gaffa, eller en skikkelig, supergod sportsbh. Gjerne en som er "suitable for full breasted women too."

Ja, og økonomien i det hele! Den svir skikkelig. Lommeboken gløder. Der en bh koster 75 kroner hos billigkjedene, koster en for større bryst hos spesialisten gjerne opp mot 800 kroner. HVIS du er så heldig at du finner noe som kan fungere, så betaler du det gledelig. Men. Det kan bli en dyr affære. Denne gangen slapp jeg (u)heldigvis unna...

MINST to størrelser for liten! Og dette var en av de større modellene. Enten er frontpartiet for lite, eller så er omkretsen for stor. Det ser ut til at det blir en laber måned på treningsfronten. Greit å ha noe å skylde på i det minste...

#pupp #storepupper #sportsbh #trening

Jeg har store pupper, også på Snapchat: veronicasimone

#morgentrynemandag

Mandag denne uken startet på en helt spesiell måte for meg. Søndag kveld fikk jeg en litt vill tanke. Hva om jeg fikk tilsendt andre sine trøtte morgentryner på Snapchat? Helt uten filter. Uten sminke. Ingen hårstyling. Bare et ansikt. Rett fra senga.

Det er jo litt vilt. Hvorfor skulle noen ville det? Hvorfor skulle jeg ønske det? 

Jeg ba de som ville sende inn bilde av seg selv til meg screenshotte et bilde av mitt morgentryne. Jeg var helt tydelig på at jeg kom til å legge bildene ut på min Snapchat. Responsen var overraskende positiv. Jeg hadde sommerfugler i magen da jeg la meg til å sove søndag kveld. Sommerfuglene ble til store elefanter da jeg våknet til synet av en meget aktiv snapkonto mandag morgen. 

Jeg mistet tellingen! Dere var helt rå! Jeg lo!! Fikk det veldig travelt med å lagre alle bildene. Gledet meg skikkelig til å legge de ut på min story. Jeg simpelthen elsker disse trøtte trynene her.

Er det ikke fantastisk? Forstår dere hva dette betyr? Vi er alle en del av en bevegelse. Litt sånn større enn oss selv. Hvert eneste morgentryne som jeg fikk tilsendt mandag, er en del av en aldri så liten revolusjon. Vi tør! Vi er! Naturlige, uten filter, oss selv. Vakre, trøtte. Modige.

Jeg snapper og skriver og deler litt sånn i min egen boble. På mandag ble jeg kastet ut av denne boblen. Vi er så mange som vil! Tusen takk for at dere delte. Etter alt og dømme blir det en ny runde #morgentrynemandag neste uke. Jeg kjenner sommerfuglene melde sin ankomst allerede. 

#kropp #utseende #kroppspress #press #utenfilter

Bli med du også! Legg meg til på Snapchat: veronicasimone

Vafler i stedet for fotball

Det er hverdagsmagi. De ettermiddagene hvor du har tid til å bare være. Sammen med barna. Her om dagen byttet vi ut fotballen med vafler. Det kjenner jeg frister til gjentagelse.

Nå var det ikke minstemor sin fotballøkt vi droppet. Det var storesøster på ni år som ble hjemme, og det var praktiske grunner til at det måtte bli sånn denne gangen. Først hadde jeg litt dårlig samvittighet. Vi må jo klare å følge opp barna, ikke sant?

Klart vi skal følge opp. Vi skal oppmuntre, stille på dugnad og vise samhold. Alle ting veldig viktig. Men.

Jeg synes vi skal få lov til å ta en pause av og til. Ta to skritt tilbake. La alt fare. Velge vafler foran fotball. Noen ganger.

Enkelte dager, hvor jobb, leksehjelp, lek, fritidsaktiviteter, pleie av vennskap, kjærestetid, familiesamhold, husarbeid og ærend blir FOR MYE - da kan jeg kjenne det snører seg litt i brystet. Hjertet dunker, hodet spinner. Hva gjør du da? Fortsette i samme tempo? 

Flertallet av oss velger å ta to skritt tilbake når føttene balanserer på kanten av stupet. Heldigvis for det.

#barn #tidsklemma #fritidsaktiviteter #fotball #vafler #kos #familie

Følg meg på snapchat, for mer hygge i hverdagen: veronicasimone

Pigmentflekker for life

Hei fra et lykkelig ansikt, med pigmentflekker.

Husker du da jeg blogget om ansiktsnålene jeg hadde kjøpt? Som skulle ta knekken på pigmentflekkene? 

Dette vidundersettet! Som "ALLE" bloggere sverger til. Som markedsføres på Facebook, i så stor grad at jeg gikk rett på limpinnen. Klikket det hjem. Følte jeg hadde gjort et kupp, ettersom det var satt ned i pris på (det som skulle vise seg å være en evigvarende) kampanje. Nå skulle jeg rulle og smøre. Holde det gående annenhver uke i to måneder. Jeg var supermotivert! Endelig skulle jeg bli kvitt de litt sjenerende pigmentflekkene! 

I dag gikk hele dritten i søpla.

Jeg stolte blindt på reklamen. Lot meg friste. Pigmentflekker er jo sjenerende. Selvom jeg lovpriser det naturlige, så er det lov å være litt forfengelig oppi alt. Særlig etter at jeg gikk gravid med nummer to ble de mer synlige. Det ble mange flere av dem. Under øynene. I pannen. Som små biter av et kart. Jeg ville ha dem vekk. Disse nålene skulle redde meg!

Så ble jeg gjort oppmerksom på, av DERE, at alt det der bare er tull. At TV2 har laget forbrukerjournalistikk av fenomenet. Jeg burde gjort min research. Ikke bare det. Jeg burde visst litt bedre. 

Det skjer nemlig noe med deg, så fort du får noe inn i huset som skal "endre" deg. Du blir mer bevisst. Bevisst på "feilene" dine. Det er som om pigmentflekkene mine ble MER synlig, i det jeg fikk de nålene der inn på badet mitt. Jeg måtte kvitte meg med de. Og halleluja, så befriende! Jeg er jo så fin, også MED flekkene!

Og i dag har vært en opptur av en mandag. Jeg har fått tilsendt flere titalls morgentryner på snapchat. Flotte, trøtte, ufiltrerte, uretusjerte, usensurerte morgentryner. Det imponerte meg. Folk er så kule! Jeg legger en collage av morgentrynene på bloggen, men det får bli en annen dag. 

#pigmentflekker #selvtillit #branok #mamma

I mellomtiden kan du jo kikke litt på snapchat: veronicasimone.

Trives ikke ute...

Dette er absolutt ikke hverdagskost for Yummymummy! Ikke helgekost eller feriekost heller, for den saks skyld.

Jeg er altfor lite ute i skogen, eller ute med ungene generelt. Tenker at det er helt ok altså. Jeg har andre kvaliteter som mor, som helt sikkert veier opp for mangelen på villmarks-glede, men det er noe med dette "ute" som er så bra for ungene. Jeg tvang meg derfor ut i skogen, og det DAGEN DERPÅ, en søndag for ikke lenge siden.

Vi (ungene) spiste litt bringebær og blåbær langs ruta. Turen var bak huset. Inn i Sørmarka. Ikke for langt, passe kupert. Jeg tenkte hele tiden på målet. Vi skulle til en gapahuk og lage pannekaker på primus. Det vekslet mellom sol og regn. Jeg hadde som vanlig ikke kledd ungene godt nok i forhold til vær og terreng. En ble våt. Den andre sliten. Jeg utålmodig. Allikevel. Det var noe litt magisk med det hele. Spesielt da vi kom frem og fikk gang på pannekakene.

Jeg tenker det alltid. At jeg ikke liker å gå turer. At det er for mye ork å organisere matpakke og kle ungene. Så kommer vi ut, også er alt det der glemt. Jeg teller til ti inni meg før jeg responderer til barn som sutrer på tur. Takler det liksom. Det er jo litt digg også?

Men. Det er jo liten tvil om at det er byturer, hjemmebesøk og innekos jeg trives ALLER best med. En god middag med venner og familie. Nystekte boller. Bare litt lek og samvær i fra sofaen. Så får jeg bare ta den lille lysten jeg har til å bruke tid ute med barna når den plutselig melder sin ankomst.

Hvor flink er du til å være ute med barna?

#barn #villmark #ute #lek #mamma

Følg livet mitt som småbarnsmor, i hovedsak innendørs, på snapchat: veronicasimone

Woke up like THIS

Det er flere ganger enn én at jeg har stirret på et bilde i sosiale medier med emneordet #wokeuplikethis, og lurt på om det er noe galt med meg! Er det bare jeg som ikke våkner ferdigsminket, ferdigfrisert, ferdig kledd?

For å få litt klarhet i dette har jeg knipset bilder av meg selv hver morgen forrige uke.

Dette er #wokeuplikethis, usensurert.

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Så der har du det. Fem hverdagstryner. Definitivt fritt for filter. Han er heldig han som våkner opp til dette hver eneste morgen...

#wokeuplikethis #morgentryne #yummymummy

Jeg snapper ofte med morgentrynet intakt. Følg meg på snapchat: veronicasimone

Fridag på mor, men ikke på barnet

Det hender jeg har noen fredager fri. Helt fri fra jobb, mann og barn. Jeg er nemlig skrudd sånn sammen, at når jeg har fri så skal jeg ha FRI. Ingen oppgaver, ingen planlagte gjøremål. Maia på tre år må i barnehagen. 

Jeg bruker så mye tid i hverdagen på å organisere, legge til rette, ta vare på. De dagene jeg har - H E L T  F O R  M E G  S E L V - er magi. Jeg står opp. Sender Vilde på skolen. Steller Maia. Leverer i barnehagen (ustelt og fjasete). Så kommer jeg hjem til tomt hus. Jeg ser på klokken. Åtte timer for meg selv. #denfølelsen

Jeg setter kanskje på en skrekkfilm. Spiser litt kake. Hvis jeg får det over meg, så bretter jeg kanskje litt klær. Alt i dette langsomme tempoet, som så altfor sjelden er en del av hverdagene. Noen ringer og vil gjerne på kafé. Jeg takker som regel fint nei. Her skal jeg være. I min hule. Helt alene. I morgenkåpe.

Kanskje får mamma litt dårlig samvittighet av sånt? Kanskje føler hun at hun burde bruke enda mer tid på barnet? Litt kvalitetstid? 

Barn i dag får mye kvalitetstid sammen med foreldrene. Mer enn vi leser eller tror. På tross av nettbrett og smart-tv eller mobil. Foreldre følger ungene hit og dit. Syr svære puter under vingene deres. Står på sidelinjen hver eneste fotballtrening. Vi SER! Vi LEVER for de små. Da tenker jeg at også vi må sørge for kvalitetstid. For oss selv.

#kvalitetstid #fri #alene 

Jeg klarer som regel aldri å ta helt fri fra snapchat. Legg meg til: veronicasimone

I dag har jeg snappet litt hos Mammabanden. Legg de til med bruker: Mammabanden!

Vil du betale 8kr eller 80kr for denne?

Jeg ba kjæresten om å kjøpe hårskum til meg her om dagen. Normalt bruker jeg en slags skum-spray med saltvannseffekt kjøpt hos frisøren. De gangene jeg kjøper hårskum i butikken er det alltid av de kjente merkene, og de koster jo opp mot åtti kroner.

Kjæresten kom hjem med denne.

Jeg aner ingenting om den flaska der, men det står "extra hold" så forventningene ligger jo og bobler i hårstråene der.

Hårfrisyren min kan jo endre seg fra måned til måned. Akkurat nå har jeg en form for kort bob, med en slags Elvis - sleik på toppen. Hehe. Det krever stylingprodukter. Ville denne flaska holde helt inn?

Jeg føner håret fremover, fra bakhodet og frem. Ofte står jeg med hele kroppen bøyd ned, og føner håret opp-ned. Stylingprodukt har jeg i håndkletørt hår. Når håret er tørt bruker jeg rettetangen raskt, før jeg lett tuperer toppen.

Med denne simple, men viktige fremgangsmåten er det viktig at det er litt struktur i håret. Det må ikke være glatt og naturlig, som håret er uten produkter. Jeg vet ikke jeg... Tror ikke det var sånn super mye "extra hold" i de åtte kronene.

Det var det den kostet. Åtte kroner! Det er syttito kroner mindre enn de jeg vanligvis rasker med meg i butikken. Svimlende. Minner meg på at jeg må sjekke prisen oftere.

Jeg må teste litt mer, før jeg kan fraskrive det billige hårskummet helt. Det er liksom FOR billig! Jeg har jo bare sååååååå lyst at det skal fungere.

#hår #hårprodukt #frisyre

Herlighet for et merkelig blogginnlegg. For mer merkelige greier herfra, legg meg til på snapchat: veronicasimone

Vertinnegaven

Jeg er en sånn gjest som elsker å være i selskapet, men som sliter skikkelig med vertinnegaven. Det irriterer meg noe så inni granskauen! Jeg har LYST å ha med noe til vertinnen eller verten, men jeg glemmer det som regel ALLTID. Siste-liten-gaver liker jeg ikke. Blomster fra bensinstasjonen virker så kjipt og lite gjennomtenkt.

Jeg er også en sånn vert som IKKE forventer vertinnegave selv. Faktisk blir jeg litt brydd. Tenker ofte "Shit! Da må jeg huske å ha med vertinnegave selv neste gang jeg skal til dem!!". Stresser litt med det, men så setter jeg blomstene i vasen sin, setter den eksklusive såpen på badet eller lagrer den gode sjokoladen inntil videre. Selvsagt meget takknemlig.

Men altså. Jeg rett og slett suger på alt dette som har med vertinnegave og gjøre. Vin husker jeg alltid å ta med, men jeg er litt i villrede. Er det egentlig en vertinnegave om jeg tar med ei flaske vin? 

Du vet. Jeg tar jo med den vinen fordi jeg tenker at jeg helt sikkert kommer til å drikke så mye vin at den nok trengs for at regnestykket skal gå opp. Egentlig så er den jo teknisk sett IKKE en gave da? 

Men det SER jo bedre ut om jeg gir den til vertskapet med et glis og sier noe sånn som "Så kjekt dette blir!". Så plasserer jeg flasken på kjøkkenbenken eller i hånda på vertinnen.

Litt motvillig da. For jeg liker ikke å ikke vite. Er det en gave, eller er det bare medbragt drikke til meg selv? 

Help me, please!

#selskap #eq #sosialangst #vertinnegave

Jeg snapper som regel som gjest i selskap. Til glede og frustrasjon for den jeg besøker. Legg meg til på snapchat: veronicasimone

Yoga som du aldri før har sett det

Etter hva jeg har forstått er yoga ikke bare trening, meditasjon eller avspenning. Det er religion! Når du først har blitt overbevist er du urokkelig i troen. Yoga skal være løsningen på alt! Fordøyelse, søvn, styrke og bevegelighet. Noen yoga-posisjoner er for de som er meget sterke i troen.

Jeg har faktisk prøvd yoga. På et sånt yoga-senter, eller tempel om du vil. Alt ved det er forlokkende. Stemningen, folkene, lyden (eller fraværet av lyd) og røkelsen. Det er bare så irriterende med alle disse øvelsene. 

What yoga looks like.

What Yummy looks like.

What yoga looks like.

What Yummy looks like.

What yoga looks like.

What Yummy looks like.

What yoga looks like.

What Yummy looks like.

Jeg vet ikke jeg. Mange vil nok skylde denne mangelen på styrke til å tøye og bøye kroppen min i alle mulige retninger på pizzaovnen i bakgrunnen. Selv tenker jeg at en ikke kan være god på alt. Yoga er ikke for meg.

Jeg er dessuten ateist.

#yoga #trening #religion #kropp

Følg meg på snapchat: veronicasimone

Inspirasjon på Instagram

Det er et par instagramkontoer jeg gjerne vil tipse deg om. Det er kontoer som står som en motvekt til det idealet på kropp, som vi ellers bombarderes med i media. Disse kontoene er forseggjort, har et viktig budskap og er til inspirasjon for oss som tenker at det er viktig å være med på "revolusjonen". Søk de opp, legg de til og kos deg med noe som er behagelig for både øye og sinn.

bodyposipanda / 844 000 følgere 

Dette er en dame som tidligere led av anoreksia. Hun har nylig gitt ut en bok med fargesprakende bilder og en sterk historie. Byr på seg selv, så vel som gode quotes og inspirerende bilder tatt av andre.

Screenshot fra bodyposipanda

Screenshot fra bodyposipanda / foto av @jinanddana

Screenshot fra bodyposipanda / illustrasjon av @tylerfeder

beautynotsize / 44 700 følgere

Charlotte Kuhrt er modell og poster delikate bilder av seg selv i et marked som domineres av en helt annen kroppstype. 

Screenshot fra beautynotsize

fullfigured_fashion / 401 000 følgere

En inspirasjonskonto for alle som elsker mote. Viser et bredt utvalg av vanlige jenter. Du kan tagge kontoen for å bli vist på deres side.

Screenshot fra fullfigured_fashion / foto: @youmeandfashion

Screenshot fra fullfigured_fashion / foto: @damn.dandy

Screenshot fra fullfigured_fashion / foto: @thebiggerblog

Jeg synes det er forfriskende og helt riktig at vi kan omfavne alle slags typer kropp i media. Bare på den korte tiden jeg har latt meg engasjere av tema har jeg sett en endring til det positive. Jeg heier på alle jenter der ute som deler av seg selv, uansett kropp, farge og fasong!

#instagram #yummymummy #kropp #mangfold #mote

Jeg har også en instagramkonto. Følg meg gjerne der: veronicasimone

Tidsklemma vi skaper selv

Vi med småbarn har mye å tenke på. Rutiner. Utstyr. Vi skal følge opp barna etter beste evne, sørge for at de er mette, rene, sosialiserer seg riktig og har tonnevis av kjærlighet å gi dersom noe av det nevnte skulle skjære seg. Vi elsker barna våre! Vi gjør alt for dem. Det skaper også mye krøll i systemet. Noen ganger gjør vi mer enn vi strengt tatt behøver.

Jeg kom over en samtale om skifte-tøy i barnehagen her om dagen. Skifte-tøy er kanskje noe av det jeg tenker minst på i hverdagen. I samtalen jeg litt frekt bet meg merke i var det oppe til seriøs diskusjon. Hvor mange strømpebukser er vanlig? Hvilke størrelser i inne-jakker? Ull eller bomull? Hvordan skal det sorteres? Kanskje gensere i en boks, bukser i en annen og strømper og undertøy i en tredje? Hvor ofte skal skifte-tøyet skiftes ut?? Den ene i samtalen pakket med seg alt skifte-tøy hver fredag ved henting i barnehagen. Nytt skifte-tøy ble sirlig pakket med til ny uke hver mandag.

Det er milevis fra det jeg klarer å organisere. Maia har et smalt skap tilgjengelig i barnehagen, og det er mer enn nok plass til det hun trenger for å "overleve" i barnehagen.

Foran hvert barnehageår sørger jeg jo for at det er skifte-tøy tilgjengelig i skapet til Maia, men jeg bruker ekstremt lite tid på å samle det sammen. Jeg legger ikke det ene eller det andre i verken plastposer eller plastkasser. Ingenting matcher! Det er myke, rene og omtrent passelige klær i det skapet der.

Jeg ser for meg at jeg hadde blitt helt matt om jeg skulle organisert så mye mer rundt dette her. Det fikk meg til å undre litt på om denne tidsklemma vi snakker om kanskje er en vi kreerer selv? Vi har masse tid til rådighet! Hvordan vi bruker den må være opp til enhver enkelt selvsagt. Hvis det å organisere skifte-klær hver uke (!) tar litt piffen ut av deg, så stopp med det! Barnehagen er dessuten helt fabelaktig flinke på å gi lyd fra seg når det er behov for nytt eller mer skift. 

#tidsklemma #skift #barnehagen

Jeg er barnehagemamma, også på snapchat: veronicasimone

 

Morgenfugl...

Hver ukedag, mandag til fredag blir jeg vekket av alarmen på telefonen. Jeg trenger ikke møte før kl 9 på jobb, som regel. Det er jo digg. Da trenger jeg ikke stå opp før ca kl 7, selvom det er altfor tidlig det også. Jeg er nemlig et klassisk b-menneske. Eller. Jeg er kanskje litt utypisk for b-mennesket. Jeg vil gjerne legge meg tidlig, og stå opp sent. Søvn er for meg definisjonen på "det gode liv".

Hver helg, lørdag og søndag blir jeg vekket av et lite bustetroll på tre år kalt Maia. Hun våkner som regel et sted mellom 8 og 9 på morgenen, og halleluja for det altså! Jeg hadde gått inn i en lang og dyp depresjon, dersom hun hadde vært en av de mange små som starter dagen før kl 6! Men. Lørdager før klokken 9 er også veldig tidlig. For meg.

Hun tasser som regel fra sitt soverom og bort til vår soveromsdør, som er lukket. Så banker hun forsiktig på. Hun er jo så skjønn! Vi mumler "kom inn!", også drar hun i håndtaket og skritter inn i vår mørklagte hule. På skikkelig gode dager lar jeg pappaen sove litt til, også kryper jeg bortover gulvet med dyna på slep og inn til tv-stua. Der rigger jeg oss til. Jeg med et håp om å få sove noen minutter til. Maia med iPad.

Det varer som regel bare noen sekunder.

Uansett hvor stilig Kembo er på den iPaden, eller hvor mye de der Poppeloppane gjemmer seg, så er det mamma som er mest interessant på lørdag- og søndagsmorgen. 

Jeg kan ikke fatte og begripe at jentungen kan ha lyst til å være i nærheten av mammabeistet på morgenkvisten! 

Andre som er mer populære enn de skulle ønske tidlig i helgene?

#helg #sove #barn #morgen

Jeg våkner som regel med en snap. Følg meg på snapchat: veronicasimone

Fordi mor fortjener det?

Jeg har en helt fantastisk venninne, som har et øye for detaljer vi andre med litt grovere pupiller bare kan drømme om. I går var jeg invitert hjem til henne, på en etterlengtet venninnekveld med mat og vin. 

Det går jo alltid en stund mellom hver gang vi får dette til, småbarnsmødre som vi er. Når vi treffes er stemningen satt i det vi trør over dørterskelen. Høyt under taket, latter, sladder og altfor mye griseprat. Det er en kveld som mor fortjener. Eller?

Vi fortjener det absolutt! God mat, godt selskap, god vin. Kun det beste er jo godt nok for oss mødre, som sjonglerer arbeid, småbarn, hus og mann etter beste evne. Det er allikevel noe ved dette "fordi mor fortjener det" som ikke går helt hjem hos meg. 

Det skulle ikke være sånn at hver gang vi fant tid i kalenderen, eller lysten plutselig meldte seg en fredagskveld, at vi måtte føle på at dette gjør vi fordi vi "fortjener" det. Alt vi gjør skal liksom fortjenes. "Yte før, nyte", er det mange som bruker i sosiale medier. Før en god biffmiddag, skal vi løpe en mil. Biffen smaker nok ekstra godt da, for all del. Dessuten er det jo mange helsegevinster ved å legg inn en mil med løpesko på en lørdag, men skal det være sånn at vi MÅ yte før vi kan klare å nyte?

Jeg nyter ofte! Jeg yter også, men de to henger ikke alltid sammen. I går var jeg borte fra familien hele dagen. Først på jobb, deretter med venninner. Kanskje jeg ikke fortjente det da? Kanskje jeg heller skulle prioritert mann og barn en lørdagskveld etter mange timer vekke? 

Det er alltid hyggelig med en påskjønnelse, kjekt at noen mener det er fortjent. Men. Disse kveldene, disse stundene vi velger oss selv. De eier vi. Fortjent, eller ei. 

Takk for i går, jenter! 

#mamma #venninner #jentekveld #latter 

Det ble heftig dans på flere av oss i går. Du kan oppleve det på min snapchat: veronicasimone

 

Dobbeldyne: oppdatering!

Det er altså helt fantastisk å kjøpe dynetrekk som har målestokk 140x200 cm! 

Det er enda mer fantastisk å legge trekket på dyna! Det tar mindre tid, er mindre krøll. Med dobbel-dyna endte jeg ofte opp med en ball med dyne i den ende enden av trekket. Gudlarina, så mye energi og tid jeg har brukt på den affæren der!!

En epoke er over. Jeg har til og med klart å tvinge samboeren over i enkel-dyne.

På butikken fikk jeg lære at de solgte dobbel-dyner som bare det, for femten år siden. Siden da har salget av doble dyner minket og minket. I utlandet er visst de store dynene standard. Her hjemme er vi vel som nordmenn flest, litt mer reserverte. Jeg kom aldri til bunns i hvorfor vi var gira på dobbel-dyner for femten år siden, men tidsberegningen stemmer godt med min erfaring på området. Nå er derimot mine netter i varm, lite anvendelig og stor dyne talte. Jeg sover som en stein, og er lykkelig langt inn i hver eneste enkel-dynecelle jeg har i kroppen.

Status er altså at alt går som smurt. Overgangen fra dobbel til enkel har bare vært positiv. Og, tema har engasjert! Jeg fikk en meget hyggelig telefon av en eldre herremann i etterkant av forrige innlegg om dobbel-dynen. Han ville overrekke kommentaren personlig. I følge denne kloke mannen var det å sove i enkel-dyne som en menneskerett å regne! Han fikk meg til og med inn på tanken om å ha eget soverom! Nå ja... La oss ta en revolusjon av gangen...

#sove #dyne #samliv

Følg meg på snapchat: veronicasimone

 

Mammabanden

I dag er jeg litt sånn smårød i kinnene. Helt overveldet over hvor fine folk som er der ute på internettet.

Jeg har snappet fra Mammabanden sin snapchat for første gang i dag. Fem timer var jeg på! Det føltes som tyve minutt.

Mammabanden er en felles snapkonto, laget av og drevet av helt vanvittig driftige jenter. Den er godt planlagt, interessant og best av alt helt uten filter. Jeg mener den er en av de viktigste kontoene som finnes på sosiale medier i dag. Den gir et inntrykk av hvordan livet som mamma oppleves i dag, og har mye nyttig informasjon om alt fra psykisk helse til hverdagsliv og kropp.

Jeg er en av tre nye mødre som har fått æren av å snappe fast hos Mammabanden.

Kontoen har over ti tusen følgere, og vokser dag for dag. Det er helt vanvittig kult. Et steg i riktig retning. Den står som en sterk stemme i arbeidet med å få inn mer mangfold i media.

Og viktigst av alt; jentene der inne er tidvis hysterisk morsomme! Mange interessante gjester.

#mammabanden #mamma #ekte #kropp

Jeg håper du stikker innom og ser mine sprell der inne i dag. Snapchat: Mammabanden

Gi nå den ungen litt Nutella!

Det gliset der. Den krukken der. Det er selve motivet på helg og lørdagmorgen hos Yummymummy.

JEG vet jo at dette er godteri. Og godteri spiser vi kun til fest! Nå ja. Det har jo hendt at ungene har fått sjokoladepålegg på skiva, også til hverdags. Vi kan ikke leve etter boken HELE livet. 

I ren nysgjerrighet googlet jeg "nutella" her om dagen. Hva er det som er så vanedannende, så livsviktig å få med seg hver eneste lille dråpe av ved frokostbordet om lørdagen?

Joda. Det er ikke rart det smaker! 55 prosent bearbeidet sukker og 200 kalorier per anbefalt porsjon. Det markedsføres som pålegg laget av hasselnøtter. Hvor mye hasselnøtter sa du? Her er den fullstendige listen over ingredienser:

Sukker, palmeolje, hasselnøtter (13 %), fettredusert kakao (7,4 %), skummetmelkpulver (6,6 %), mysepulver (melk), emulgator: lecithin (soya), vanillin.

Så til noe som var nokså festlig. I 2012 vant en amerikansk mor, i spissen av et gruppesøksmål, fram mot sjokoladepåleggsprodusenten. Hun saksøkte Nutella, fordi hun i god tro serverte sine barn sjokoladepålegget etter det hun mente var misvisende informasjon. Nutella markedsførte pålegget som sunt og næringsrikt. Og enda festligere. Mamma og resten av gruppen vant! 17, 3 millioner kroner ble prislappen produsenten av pålegget måtte betale.

Nå nyter vi av sjokoladepålegget mer enn noen gang. Her hjemme har vi større innsikt som forbrukere, har vi ikke? Så da begrenser vi sukkerholdig pålegg til fest. Lørdag? Gi nå den ungen litt Nutella!

Hvor ofte nyter dere godteri på skiven?

#kosthold #mamma #barn #nutella

Noen ganger får jeg det for meg å lage pannekaker eller butterdeig med Nutella. Det havner garantert på Snapchat: veronicasimone

 

Nok en forbruker-smell!

I dag kom det en pakke fra Kina i posten. Kina! Altså det er jo langt vekke. Eksotisk. Jeg har aldri vært særlig ivrig på netthandel, så dette var en litt sånn høytidsstemt anledning. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde bestilt noe fra Kina.

Men så husket jeg.

Altså. Jeg trenger seriøst hjelp. I det siste har jeg gått på den ene smellen etter den andre på internett. Du husker at jeg nylig gikk til innkjøp av nåler som skulle ta knekken på pigmentflekkene i ansiktet? Vel, denne toppen/bh`en er av samme flaue kategori.

Og det er Facebook sin feil! De rett og slett JAKTER på meg der inne. Jeg sitter der, med mobilen i hånden. Surfer etter sladder. Koser meg med trivielle statusoppdateringer fra kjente og ukjente. Så dukker den ene videoen opp etter den andre. Annonser som skriker SENSASJON! 

Jeg har store, tunge pupper. Jeg HATER å gå med bh. Da jeg så at løsningen bare var et par klikk unna, ja så var jeg solgt. Jeg hadde funnet løsningen på alle mine hverdagsproblemer. Ingen flere vonde stropper på skuldrene. Ingen ekle stålspiler som graver seg inn i sideflesket under armhulen. Denne toppen, med integrert push-up bh var helt genial!

Lureri, lureri og atter lureri! Og jeg er den som står igjen med skjegget i postkassen, eller i dette tilfellet puppene (nesten) på navlen.

Det var jo ikke SÅNN det så ut i videoen! Videoen var jo helt fantastisk. En litt lubben førti-åring med litt store pupper skled inn i denne myke, men faste drakten og VIPS! Så var alt på plass der det skulle være. Det var jo SÅNN det skulle være!

Og det verste av alt; jeg slet hull i dritten FØR jeg hadde fått den på meg!

"Teknologien" bak denne magiske toppen er hemmelig, sies det i videoen. De henviser til et fantastisk og nyvinnende patent, med sømløse støtte-sømmer bak på ryggen. Helt ærlig, jeg satt med haka (og ikke puppene for en gangs skyld) ned på gulvet da jeg så videoen. Solgt! Solgt! Solgt!

Nå er jeg så skuffet over meg selv, at jeg ikke engang orker å finne ut av hvor mye jeg betalte for denne her eller hva den faktisk kalles i annonsen. Tror det var snakk om et par hundrelapper, i alle fall ikke så mye mer enn det. Og videoen har du garantert sett om du tilbringer litt tid på Facebook. 

Ta alt dette visuelle med deg som en eneste stor advarsel! Hold deg vekke fra ALT som annonseres på FB. Jeg har gått på to av to smeller, og venter nå på mitt tredje og så langt (og forhåpentligvis siste) innkjøp fra annonse der. Jeg tør nesten ikke skrive hva det er. 

Fortsettelse følger...

#bh #pupper #mammapupp #lurt #netthandel #kina

Se meg bli lurt aller først, på snapchat: veronicasimone

Yummymummy redder skolestart

Alle foreldre kjenner på den. Følelsen av å ha klart det! Ungene vokser til. Stoltheten av å sende ungen avgårde til første skoledag, om det er i første, andre, sjette trinn eller på ungdomskole eller videregående, den er så til de grader tilstede. Vi lever de samme følelsene nå. I dag var første skoledag for Vilde, som fjerdeklassing.

Så blid. Så spent. Full av forventning. Nye sko og klær og skolesekk og jeg vet ikke hva. Tannpussen ble tatt ekstra grundig i dag. 

Men i all denne gleden, følelsen av å ha lykkes, ligger det en svart, tung sky og tynger. Den slår sprekker og blir til tordenskrall og haglbyger i det ungen kommer hjem fra skolen. Dagen som startet så fint, ender som regel i ukvemsord og frustrasjon. Første lekse i nytt skoleår er standard; nå skal bøkene dresses i bokbind.

Jeg HATER bokbind. Er det et sted jeg har mislykkes som forelder, så er det i å legge på bind på bøkene. Jeg har sett utallige Youtube-videoer i løpet av årene som mamma til et skolebarn. Det hjelper ikke. Jeg er helt analfabet når det kommer til dette. 

Du kan tro jeg var lettet da jeg hørte om det siste nye, "bokstrømpe"!

Dette er altså bare så hinsides genialt! Bokbind i mykt tekstil. Med stretch bare en voksende dame kan drømme om. Jeg var spent på om den skulle passe, og satte Vilde på oppgaven.

Strømpen satt som et skudd! Det hele var over på bare tre sekund. Med denne blir jo det å legge på bokbind en drøm! Hvorfor i alle dager har vi bare én bok?? 

Vilde skal for all fremtid legge på bokbind selv. Jeg har herved gitt fra meg alt ansvar på denne fronten. I dag er jeg en lykkelig mor, på selve dagen for skolestart. Det er rett og slett et mirakel!

#bokbind #skole #førsteskoledag 

Bokstrømpen har jeg kjøpt på Nille. Jeg tror den kostet 15 kroner. For flere mirakler i hverdagen, følg meg gjerne på snapchat: veronicasimone

Selvtillit

"Hvor tar du det fra? Har du alltid vært så selvsikker?"

Etter at jeg nylig laget et blogginnlegg om mine tretten kilo pluss, var det flere som tok kontakt med meg og lurte på nettopp det. Svaret på spørsmålet om jeg alltid har vært selvsikker er "tja". 

Jeg har aldri vært usikker. I ungdomstiden var jeg jo som alle andre unge. På stadig jakt etter meg selv. Hvem var jeg? Hvor var plassen min? Noen ganger følte jeg at det viktigste i livet der og da var å bli likt av alle. Jeg testet litt. Utfordret egne grenser. Hadde en bred vennekrets. Alt var av interesse! Det sistnevnte tror jeg formet meg positivt i ungdomstiden, og har fulgt meg i voksenlivet. 

Aldri har jeg vært veldig misfornøyd med noe som har med eget utseende å gjøre. Jeg har heller aldri følt at utseende var særlig viktig. Jeg likte derimot å skille meg litt ut med klær. Hadde konstant ny frisyre! Behovet for å bli sett var stort. Jeg var livredd for å bare gli inn i mengden. Jeg tror det er en av bieffektene ved å ha høy selvtillit. 

I dag er jeg helt trygg. 

Jeg har gjennom flere stadier i livet følt på en større tillit til meg selv, og den har sjelden handlet om utseende. Det tror jeg har vært vesentlig for mye. Det er ikke den person jeg ikke føler meg trygg på å intervjue i jobb-sammenheng, for eksempel. Jeg har tillit til at jeg er god nok for vennene mine, som mor, som kjæreste, datter, tante og søster. Jeg tenker aldri at kjæresten kunne tenkt seg at jeg så annerledes ut, hadde annerledes kropp, hårfarge, nese, munn. Når jeg ser meg selv på tv i jobben som programleder på TV Vest, er det ekstremt sjelden at jeg tenker "i dag så jeg forferdelig ut". Når jeg møter meg selv naken i speilbildet finner jeg aldri på å lete etter "feil". Jeg ser heller nøye på alt jeg er visuelt. Formfull, tilstede, ekte. Hårete, med strekkmerker, cellulitter, kroppsfett. Frisk. Vakker.

Jeg fokuserer alltid på hva jeg kan bidra med. Hva jeg kan bli bedre på som intervjuer, for eksempel. Hvordan jeg kan takle treåringen sitt raseri-anfall bedre neste gang. Mitt "selv" handler ikke om hvordan jeg SER ut, det handler om hvordan jeg ER.

På spørsmålet om "hvor jeg tar det fra" tror jeg det er der svaret ligger. Jeg har ikke lært det av noen, men en eller gang bestemte jeg meg nok. Kanskje var det den gangen jeg vurderte å være hjemme fra skolen på videregående, fordi jeg over natten hadde fått en MEGET stor kvise midt på nesen? Jeg husker i alle fall at jeg gikk på skolen. Uten sminke. Ingen sa noe. Ingen stirret. Jeg var mitt vanlige meg; engasjert, tilstede, interessert. Når dagen er omme er det veldig få som husker hva du hadde på deg, hvor lange øyevipper du hadde, hvordan du var på håret eller om rumpa di var flat eller formet som en badeball. 

Du blir husket for det du sier, handlingene dine. Arven din er en følelse folk har, ikke et motiv. 

Jeg har høy selvtillit. Jeg er bevisst på å ikke miste den. Derfor skriver jeg ord som dette. Det er en slags selvhjelp, for å øke bevisstheten rundt at det å være annerledes eller unik er det rette. Mangfold er et livsgrunnlag! Tusen takk til alle dere som deler det jeg skriver, og som skriver til meg. 

Gå ut! I dag. Med hode høyt, av tillit til deg selv. Du er helt alene i verden, om å være som du er. Og selv om du kanskje ikke tror det hver eneste dag, så er du god nok. Kanskje til og med bedre enn gjennomsnittet. Du er hva du gjør deg til, du blir ikke det du spiser. 

#selvtillit #selvsikker #kropp #yummymummy #livet

For hverdagsmotivasjon, med glimt i øyet kan du følge meg på snapchat: veronicasimone

 

 

SFO STENGT???

Det er kanskje en travel småbarnsmor, som står i hundre prosent jobb, sitt verste mareritt. Når en planlagt planleggingsdag kommer som julekvelden på kjerringa, da kjenner du at du lever litt. I dag kjente jeg at jeg levde. Fra toppen av hårfeste til helt ned til tuppen av lilletåen. 

Klokken var halv åtte. Begge ungene lå og sov. Jeg nøt det! Stillheten. Den lille blå timen jeg har alene på badet, fra klokken 7 til 8 om morgenen er kanskje den beste i løpet av hele dagen. Jeg kikket i speilet. På de store henge-puppene som var lett røde etter en litt for varm dusj. På skillet etter badedrakten, fra en knapp uke på Kreta i sommer, som snart er helt borte. På de små hårene rundt navlen som jeg skulle nappet for ca fjorten dager siden. Jeg var helt oppslukt av mitt eget speilbilde, da det plutselig smalt ned i i venstre hjernehalvdel: SFO har stengt i dag!

Angsten. Smerten i brystet. Pupillene som danset samba. 

Jeg løp inn på soverommet til Vilde (9år) og vekket henne så skånsomt som en mor i panikk kan gjøre. 

Resten av den blå timen står som en stor, heftig og lang fyllekule i minnet. Jeg har totalt blackout! 

Jeg har en jobb som ikke er helt barne-vennlig, med flere intervjuavtaler og opptak i løpet av få timer. Hektisk. Krever at jeg er et hundre prosent tilstede. Vilde måtte pent oppføre seg som en voksen, dersom hun skulle få være med på jobb. Det startet på kjøkkenet da vi entret redaksjonslokalene. Jeg sa hun måtte drikke hele koppen med kaffe. Det var den eneste måten dette kunne fungere på.

Har du kjent på angsten? Planleggingsdager kommer alltid overraskende.

#barn #jobb #planleggingsdag #sfo #barnehage

Jeg fikk faktisk knipset et bilde av meg selv i det det gikk opp for meg at SFO var steng. Det ligger på snapchat: veronicasimone

Endelig mulig i Stavanger!

I går kveld gjorde vi noe fra sofaen vår i Stavanger, som vi ikke har hatt muligheten til å gjøre før nå. Etterlengtet som bare det. Vi bestilte hjemlevering av matvarer handlet på det store internett. Nå står ikke verden til påske!

Det er Meny som er først ute med tjenesten i Stavanger. Vi kjøpte matvarer som skal vare frem til helgen og litt til. Det hele bestilte vi med levering på døren dagen etter, mellom klokken 14 og 16. Akkurat det tidspunktet der skulle vise seg å være en liten bommert, det kommer jeg tilbake til aldeles straks. 

Hjemlevering koster fra 59 kroner. Du kan bestille at du henter varene ferdigpakket i butikk til en rimeligere penge. Bestillingen ble sendt sent i går kveld. 

Klokken fem over to i dag fikk vi beskjed om at Meny stod på døren, MEN der var jo ingen hjemme. Vi hadde gått på en smell. Av en eller annen grunn tenkte vi at de mest sannsynlig ikke kom til å levere før nærmere fire. Kvart over tre klarte jeg å komme hjem. Da møtte dette synet meg utenfor inngangsdøren.

Altså! Det er jo et lite UNDER at ingen har karret med seg disse posene i forbifarten! En annen ting er jo at det i posene var mye som skulle vært i kjøleskap for lenge siden. Etter flere runder med matkasser tok jeg det bare for gitt at leveringen kom i en kasse med kjøleelement. Man lærer så lenge man lever. Neste gang bestiller vi levering etter klokken 16.

Matvarene var pakket fint i poser hver for seg. Grønt i en pose. Kjølevarer i en annen. Tørrvarer i en. Kanskje sånn fra et miljøperspektiv litt unødvendig bruk av plastposer, da flere var halvfulle. 

Også er det noe som forsvinner når du ikke plukker matvarene selv. Jeg kjenner og tar jo på frukt og grønt når jeg handler. Velger for eksempel alltid stor løk. Disse var små og søte. 

Alt i alt vil jeg si at dette gav mersmak i en travel hverdag. Nettsidene fungerte ok. Det hadde vært bedre om det du klikket hjem kunne samsvare med varer som hører sammen med det du klikker på. Feks: hvis du klikker hjem taco-krydder, så kunne en foreslått liste med det som normalt hører med til en taco-middag komme opp. Det hadde vært tidsbesparende, når det er hele poenget med tjenesten.

Vi opplevde i tillegg at halve listen bare forsvant fra handlekurven i det vi holdt på! Ettersom dette var første gang vi brukte tjenesten, så velger vi å tro at dette var en engangs-bug. Vi aner ikke hva som skjedde. 

Enn så lenge er vi godt fornøyd. Nå skal vi ikke gå på butikken en eneste gang denne uken! På torsdag skal vi klikke hjem varer som skal vare over helgen. To be continued!

#hjemlevering #mat #tidsklemma

Du kan se meg reagere "live" på synet som møtte meg da jeg kom hjem fra jobb i dag, på snapchat: veronicasimone

Lag deg en frappé med vaniljeis

Da jeg ferierte i Kreta denne sommeren fikk jeg smaken på noe helt fantastisk velsmakende. Forfriskende i varmen. Oppkvikkende på late feriedager. Jeg har prøvd meg på en hjemmelaget versjon, og DETTE anbefales!

Her kommer fremgangsmåte for kaffedrinken frappé, med vaniljeis. 

Ingredienser (1 glass): 

Dobbel espresso evt halv kopp pulverkaffe (vanlig brygget kaffe er også et alternativ)
1-2 ts sukker 
0,5-1 dl melk 
En ss vanileis 
Isbiter

Legg isbiter i bunnen av et stort glass. Rør ut sukker i kaffen. Hell kaffe og melk over i glasset med isbiter.

Topp med vaniljeis. Ha i et sugerør, og nyt!

Du kan også bruke blender og kjøre alt til en milkshake. Jeg foretrekker denne metoden. Etterhvert som vaniljeisen smelter, blir drikken bare bedre og bedre. Oh joy!

#frappé #kaffe #espresso #dessert

For flere herlige utskeielser, følg meg på Snapchat: veronicasimone

 

Endelig fri etter tretten år

Dette blir et dramatisk innlegg. Jeg har nemlig brutt lenkene! Etter tretten år i dobbeldyne satte jeg endelig ned sovefoten. Alle netter fremover skal tilbringes alene, under en enkeldyne i herlig dun.

Det har ikke alltid vært så dramatisk. Som nyforelsket var det jo nokså spennende å dele dyne, men jeg vet ikke jeg. To unger senere og tusen bekymringer rikere foretrekker og verdsetter jeg en god natt søvn høyere enn ti tusen diamanter, eller romantiske forestillinger om at dobbeldyne er for hardbarka romantikere.

Soverommet har blitt husets viktigste rom. Her skal jeg lade batteriene. Det skal helst være stummende mørkt, lukte av rent sengetøy og være godt luftet og kjølig. Dobbeldyna hadde jeg intet forhold til, før jeg traff drømmemannen. I dag er vi omtrent det eneste kjæresteparet jeg vet om, som deler dyne! Tenk deg det da! VI DELER DYNE! 

Den dobbeldyna kan være så stor og dobbel den bare vil. Den kunne vært stor nok til å dekke hele Stavanger, jeg hadde fortsatt ikke fått karret til meg min del i løpet av natten.

Det er faktisk nummer tre på en liste med syv punkt over vanlige sengeproblemer for kjærestepar, publisert av Side2: http://www.side2.no/helse/7-vanlige-sengeproblemer-for-kjrestepar/3422781799.html

3) Dobbeldyna rekker ikke til dere begge

Det spiller ingen rolle hvor stor den dyna er hvis den ene likevel drar til seg hele dobbeldyna i løpet av natta. Løsningen er selvfølgelig å bruke to dyner.

Jeg har tilbragt min siste natt, naken, kald, hender som leter etter dobbeldyne, kraftanstrengelser for å få min del ut fra den sovende kroppen til kjæresten. For ikke å snakke om hvor anstrengende det er å legge dynetrekk på faenskapen (unnskyld språket).

Denne drastiske avgjørelsen, om å bryte ut av dobbeltilværelsen, gir garanti for ti nye, gode år som kjærester. Det er jeg overbevist om!

Den ene vil ligge i skje, den andre må ha plass rundt seg for å sovne. Han vil ha det kaldt, mens hun vil ha det temperert på soverommet. Noen må ha hard madrass, mens andre foretrekker myk. Listen over utfordringer som kan oppstå mellom kjærestepar på soverommet er lang, og den dreier seg i mindretall om sex! Søvn er så veldig, veldig, veldig, veldig, veldig viktig. Og nå er jeg så lykke, lykke, lykkelig! Egen dyne! 

Jeg skal ligge som innholdet i en vårrull inni denne! 

Hvilke erfaringer har du med dobbeldyne?

#kjærestepar #soverom #dobbeldyne #søvn

For snaps fra soverommet (!), følg meg på snapchat: veronicasimone

Mammatips: la barnet sove i morgendagens outfit

Okei, dette tipset her - det er kun for spesielt intelligente. Og for mødre som har født B-mennesker! Jeg er selv trøtt som et dovendyr om morgenen. Disse genene har jeg visst klart å overføre til barna. 

Så vanskelig er det å få opp ungene om morgenen, at jeg nylig gikk til ganske drastisk verks for å gjøre starten på hverdagen så smud som mulig. Nå sover Maia på tre år i de klærne hun skal ha på seg dagen etter!

Det høres jo helt sinnsykt ut. Sinnsykt smart! Klærne er jo myke som en hvilken som helst pyjamas. Hun merker ikke forskjell. Dessuten er resultatet suverent! Hun sover i helt nyvaska klær hver natt. Jeg får litt bedre tid om morgenen. 

Jeg skritter bare inn på soverommet. Stryker henne lett på kinnet. Ønsker "god morgen" med den mildeste stemmen jeg har, også løfter jeg henne ut av sengen. Vips! Nesten klar for barnehagen!

Jeg må selvsagt vaske litt, pusse litt og i alle fall børste litt. Men så er hun klar. Og det beste av alt; hun er blid som ei lerke! Syvsoveren. 

Forresten; er det ikke rart? I hverdagen snorker og drar hun seg lenger enn jeg har tid til. I helgene kan hun plutselig finne på å våkne før hanen galer! Hva er det med disse små tullebukkene?

#tips #mammatips #barnehage #iq

For flere smarte, geniale og uvurderlige mammatips; følg meg på Snapchat: veronicasimone

Lettlurt og AU!

Ta en titt på mitt siste innkjøp!

Sett det før? Det er vel ikke en eneste toppblogger i dette landet som ikke har reklamert for dette. Nålene skal hjelpe mot pigmentflekker, blant annet. Jeg fikk en del i ansiktet i løpet av graviditet nummer to.

 

Her er et lettlurt ansikt MED sminke, og et UTEN sminke.

Greia er at denne rullen her, med nåler som penetrerer huden (!), skal rulles fem ganger hit og dit på et parti i ansiktet før du beveger deg til nytt parti.

Etter rullingen skal huden smøres inn med en krem som, etter sigende, tilslutt skal ta knekken på pigmentflekker. Det skal ikke være vondt. Du skal gjenta behandlingen annenhver dag, annenhver uke i to måneder.

Ehhhh.... Det er jo døds-ubehagelig! På grensen til vondt!

De verste partiene er pannen og nesen. Og over munnen! Au! Det er også disse stedene jeg har mest pigmentering.

Etter pinen blir jeg rød.

Dette er typisk meg. Lettlurt. Den perfekte forbruker. Jeg blir sittende, 600kr fattigere, med prikkende og sviende hud. Innerst inne vet jeg vel at dette er tull, men jeg holder ut.

For ikke mange dagene siden klikket jeg hjem en singlet, som også er en bh. Haha! Den blir fin å dokumentere på bloggen.

 

#pigmentflekker #amepure #forbruker #lettlurt

For flere bomkjøp, følg meg på snapchat: yummymummy

Opp tretten kilo

Se litt på disse to bildene.

På det øverste bilde veier jeg tretten kilo mer enn på det nederste! Tretten kilo!

Kiloene har jeg latt snike på meg over de siste drøye to årene. På det nederste bildet var jeg akkurat ferdig med dokumentarprosjektet #yummymummy. Jeg hadde gått ned åtte kilo på to måneder.

Hvordan tror du jeg hadde det? Under følger to nye bilder. Det øverste er fra første dag i prosjektet. Det nederste fra den siste dagen. Ved siden av meg står min personlige trener, Henrik.

Jeg var tynnere. Sterkere. Smilet satt klistret, men ikke fordi jeg var nærmere idealet. Jeg var lettet. En sånn lettelse som gir deg lette frysninger langs ryggraden. Endelig fri, tenkte jeg.

I to måneder hadde alt dreid seg om utseende. Jeg hadde sjonglert det viktigste i livet (det nye barnet) med det som skulle vise seg å være det minst viktige (utseende).

Jeg husker jeg var i et slags vakuum etter at prosjektet var over. Uansett hvor mye jeg prøvde å tenke på at jeg IKKE skulle tenke på kroppen min, så var det den som opptok mye av tankene. Jeg tror jeg ble litt syk av det. Jeg tror alle kan bli litt syke av å konstant tenke på kalorier inn og energi ut.

Jeg var lekker! Alle kommenterte det. Jeg på min side var amper. Lett antennelig. Jeg var ikke lykkelig. Det var ikke sånn at lykken kom inn og tok den plassen "mammakiloene" hadde beslaglagt.

Etterhvert som månedene etter prosjektet passerte, ble jeg meg selv igjen. Mindre fokusert på eget utseende. Mer fokusert på hva jeg kunne utrette. Sakte, men sikkert ble den strukturerte treningen byttet ut til fordel for hverdagstrimmen. Den du får når du leker med barna på lekeplassen, eller vasker huset.

Tretten kilo. Hvordan tror du jeg har det i dag?

I dag er jeg lykkelig! Jeg lar ikke mage, lår, hofter eller pupper definere den jeg er. Fortsatt er jeg selvsagt opptatt av å ha en ok helse. Det er fullt mulig å være aktiv og sunn, og samtidig ha en kropp som min.

#kropp #trening

Få et glimt av meg neste gang jeg tar knebøy med alle mine flotte kilo, på snapchat: yummymummy

Jeg er rydde-narkoman!

I bloggsfæren og sosiale medier generelt er det enten det perfekte eller det såkalt uperfekte som fenger.

 

Enten er du i overkant flink til å trene, eller så er du mer enn gjennomsnittet glad i sofaen. Enten har du et plettfritt hjem, eller så har du det så rotete at du knapt kan skimte parketten under alt skittentøyet. Enten legger du ut et bilde av en plettfri cupcake, eller så er du tøff og legger ut den mislykka klumpen med deig du bare kan drømme om å kalle en cupcake.

 

Det finnes liksom ikke så mange som forteller om den gyldne middelvei. Akkurat der er jeg litt alene.

 

Jeg er ikke av de som må legge ut et bilde hver gang jeg jobber frem litt svette. Jeg har ikke en plakat-vennlig kropp. Jeg lager ikke overdådige instagram-kaker. Jeg legger ikke sminke i skygge-mønster.

 

En skulle nesten tro at jeg med dette imaget også var nokså rotete av meg?

Vel, da er det tid for å ta troen til kirken og tro omigjen!

Dette bildet er fra kjøkkenet mitt, i det sekundet jeg satte frem middagen på spisebordet. Ikke en sleiv eller matsmule å se på benken! Jeg takler rett og slett ikke tanken på å spise middag, hvis kjøkkenet står igjen som den verste krigssonen.

Så hos meg er det ryddig og presentabelt på kjøkkenet før vi kan sette oss til bords. Rydde-narkis, much?

 

I kjøkkenskuffene er det orden.

Til og med det lille rommet under trappen, et sted der ingen andre enn jeg eller mannen kikker inn, er ryddig!

Neste bilde er fra ungene sin tv-stue. Der er det som regel mye rot fra morgen til sen ettermiddag, men så kommer rydde-narkomanien frem. Sånn ser det alltid ut før jeg legger meg.

Putene i sofaen må ristes og plasseres riktig før jeg sier god natt. Alt av middagstallerken eller kveldsmat må være ryddet. Helst skal oppvaskmaskinen være tømt. Begge de to badene vi har må være ryddige. Alle stoler og barstoler må stå på sin nøyaktige plass.

 

På denne måten får jeg ro i hodet. Haha! Andre som har det på samme måte?

 

#rydde #ryddig #hjem #bobedre

 

Se mer av mitt ryddige hjem på snapchat: yummymummy

Jeg vil ikke se ungen din rase fra seg på Snapchat!

Jeg vet ikke om det er ferietiden som har gjort noe med "oss" foreldre på snapchat, men kan det stemme at jeg har sett mer barn enn voksne på snap i det siste? Annenhver snapkonto jeg åpner inneholder barn. Barn som bader, barn som tar karusell, barn som sitter på do (!), barn som går tur, barn som spiser is, barn som ser på iPad, barn som er i Dyreparken (herregud, så mange barn som er i Dyreparken!), barn som fisker, spiser kveldsmat, sover (!!!) og barn som raser fra seg.

Akkurat det siste der får jeg vondt i magen av.

Jeg lar meg ikke irritere av alle disse barnesnap'ene, selvom jeg er av de som synes andre sine barn er dørgende kjedelig på sosiale medier. Mine egne også, forøvrig. Jeg prøver å begrense det til et slags minimum. Jeg irriterer meg ikke, trykker meg bare videre. Etterhvert lar jeg være å åpne de kontoene som garantert inneholder barn i alle slags mulige, hverdagslige og kjedelige situasjoner.

Men. De snappene som inneholder barn som er sinte, fortvilet, leie seg, er midt i et raserianfall - de har jeg hittil sett på med verdens største klump i magen. Hvorfor gjør dere som foreldre det?? Hvorfor filmer dere barnet deres i den tilstanden?

Jeg blir i alle fall ikke underholdt. Det eneste jeg ser er et barn som ikke får kontakt med den voksne, fordi den voksne sitter bak en mobilskjerm og helt åpenlyst filmer det som utspiller seg foran han eller hun (de aller fleste tilfellene er det mor som filmer disse snappene). Som regel eskalerer raseriet til barnet gjennom snapstoryen. Forelderen synes tydeligvis det er underholdende nok til å dele. Jeg mener det er et overtramp.

Jeg har ikke lyst til å se barnet ditt rase fra seg på Snapchat. Enda viktigere; jeg tviler på at barnet ditt hadde villet at du skulle dele det direkte.

Jeg mener ikke at Snapchat skal være barnefri-sone, men her går det en tydelig grense synes jeg. Et sint barn kan få være i fred, dersom trøst ikke var det som trengtes akkurat da. Andre ganger, som når barn er litt rampete, er det veldig gøy med barn på snap.

Hva synes du?

#barn #some #snapchat #raserianfall

For flere betraktninger rundt tema småbarn, følg meg på snapchat: yummymummy

Programlederen

Det var visst ikke like lett å holde koken oppe på bloggen, også ETTER ferien. I motsetning til de fleste andre bloggere synes jeg det er vanskelig å forstå at andre skal ha glede av å lese om min hverdag! Jeg føler jeg må ha noe litt mer vesentlig å melde, eller hva mener du?

Jeg har tatt noen bilder av dagen i dag, og ser litt på det som et test-innlegg. Hvis du synes det er interresant nok, legg gjerne igjen en kommentar:)

Her har jeg vært på jobb i en halvtime allerede, før fotograf Ivan var på plass. Det var jeg som var tidlig! Ikke han som var sein.

Jeg jobber som programleder og reporter i TV Vest Rogaland. Vi lager lokal-tv, som sendes over hele landet. Hvis du har Altibox eller Riks TV, kan du ta oss inn der du bor. Vi sender direkte på tvvest.no, og er første lokal-tv-stasjon med egen app på Apple TV. Her er altså mulighetene for å følge med på oss stor!

Vi startet dagen i Stavanger Domkirke. Der var det øving til kveldens åpningskonsert av Stavanger Kammermusikkfestival.

Vi hadde begge litt sånn hjerte i halsen under opptakene. I dag hadde vi nemlig meeeeeeget kritisk nivå med batteri på kamera. "Noen" hadde glemt å lade, i tillegg til å la ekstra-batteriet bli igjen på jobb. Hatt DET hodet! Haha!

Vi gjennomførte med stil til tross. Gjorde intervju med festivallederen og hadde til og med nok strøm til noen få opptak nede på torget. Happy times!

Vi kjørte innom redaksjonen for å hente det nevnte ekstra-batteriet, så var vi klar for nytt opptak. En fantastisk gjeng med mannfolk skal åpne trampolinepark i Stavanger Øst i november.

Jeg har jobbet som tv-reporter og programleder i ti år nå. Da er det alltid ekstra kult når jeg kan dekke saker som jeg aldri har vært borti før. Gleder meg til å se trampolineparken stå ferdig, og til å se hvem som bruker den. Tør jeg, kanskje??

Jeg rakk å se litt på siste episode av Sommerkysset også i dag. Sånn ser det ut i redigering. Sendes førstkommende mandag.

Et par intervjuavtaler og litt redigering. Sånn er i hovedsak hverdagen på jobb. Jeg har verdens kjekkeste jobb! Som programleder møter du ekstremt mange spennende folk. Folk du aldri ellers hadde blitt kjent med. Det krever en del planlegging og litt energi, men de aller fleste dager går jeg hjem fra jobb med en god følelse.

Også hjelper det veldig at jeg jobber med de beste folka! Jeg har jobbet med Ivan i alle de ti årene jeg har vært ansatt. Det var blant annet han jeg laget #yummymummy med.

#jobb #hverdag #tv #tvvest

Følg meg på snapchat for mer bakom-stoff fra jobben: veronicasimone (yummymummy)

TV Vest har også snapchat: tvvest

Sommerkysset på sommerfest

Denne sommeren sender TV Vest en noe uhøytidelig og meget tv-vennlig konkurranse kalt "Sommerkysset". Har du sett den? Hver mandag i Sommerstudio. Det er både pinlig, morsomt og inspirerende!

I går var jeg invitert på sommerfest hos et fantstisk flott vennepar, som hadde valgt SOMMERKYSSET som tema for festen!

Bordet var dekket med kyssemunner, og på baksiden av bordkortet stod navnet til en av det motsatte kjønn. Før vi spiste skulle vi gå bort til denne personen og plante et anonymt kyss til han eller hun. Morsomt!

I "Sommerkysset" på TV Vest skal vi kåre den beste sommerkysseren. Dommerene har bind for øynene, og deltagerene kan velge et kyss på kinnet, pannen eller munnen. Med eller uten tunge. Vi har sendt seks episoder av miniserien. I morgen sender vi nest siste. Ventetiden ble kortet ned i går, da JEG fikk være dommer på festen!

Jeg fikk (dessverre) bare kyss av tre festdeltagere. Haha! Hadde det vært opp til meg, så hadde jeg klint med hele gjengen. Inspirert, much?

Det var derimot vanskelig nok med bare disse tre. Oppgaven min som dommer var å resonnere meg frem til hvem av guttene som hadde gitt meg et kyss. VANSKELIG! Jeg tok feil tre av tre ganger, men gudlarina så gøy.

Anbefales som ny fest-lek.

#sommerkysset #kyss #sommerfest

Jeg filmet en del fra festlighetene. Se det på snapchat: veronicasimone (yummymummy)

Hvordan går det med treningen, da?

Jeg tenkte jeg kunne oppdatere de av dere som har fulgt Yummymummy siden oppstart av dokumentarprosjektet. Noen lurer kanskje på hvordan det har gått med treningsiveren, eller mangelen på den?

Etter to måneder med harde PT-timer, egentrening og stram kostholdsplan var jeg rimelig lei. Jeg hadde holdt ut med tre økter med personlig trener i åtte uker. Samtidig sjonglerte jeg rollen som nybakt mamma. Attpåtil ny tilværelse som tobarnsmor!

Jeg fortsatte å være i bevegelse etter endt prosjekt, men på eget vis. Ingen faste avtaler. Det sklei ut, og jeg elsket det!

Husker du kanskje da jeg var gjest hos God Morgen Norge?

Her hadde jeg det bra! Jeg var ferdig med prosjektet. Jeg husker jeg sa noe sånn som at: Dropp den treningen mens du er i permisjon! Ta deg heller en spasertur til kaféen, og ta deg en bolle.

Jeg ville ha fokuset VEKK fra mammakropp og barselkropp og kropp og mammamage og mammapupper. De fleste av dere husker nok dette bilde?

Nybakt. Mamma. Så sliten. Så lykkelig. Så praktisk. Er det et sted det ikke trenger å være rom for blondeundertøy, så er det i barseltiden. Vi mødre skal ikke måtte bruke tid på å tenke på hvordan vi ser ut!

Så, seks uker etter fødsel startet jeg.

Når jeg ser tilbake på hele opptaksperioden, så er STRESS ordet som kommer hyppigst frem. For et slit det var! Våkenetter, økedøgn, såre brystvorter, baby med magetrøbbel. En PT tar ikke hensyn til sånt. DU kan ikke ta hensyn til sånt! Skal du bli som glansbildene der ute, så må du ofre ALT.

Da vi var ferdig med treningsopplegget hadde jeg mistet noen kilo, og en del av humøret i tillegg. Jeg kjente meg alt annet enn ovenpå. Jeg var sliten. Lei. Fokuset hadde flyttet seg over på kroppen min. Babyen var nærmest blitt nedprioritert!

Jeg er glad jeg var 34 år og tobarnsmor da jeg gikk gjennom dette. Jeg fikk raskt snudd den negative trenden jeg hadde skapt for meg selv.

I dag er lille Maia plutselig blitt tre år. Det er tre år siden jeg holdt på med dokumentarprosjektet! Jeg har fortsatt å være aktiv, men langt i fra så aktiv som jeg var som #yummymummy. Kiloene har sneket seg på igjen, og flere til.

Noen dager tenker jeg at jeg skulle vært litt lettere. Jeg var jo så myyyyye lettere! Andre dager lurer jeg på hvorfor jeg tenker sånn? Jeg er jo velskapt som jeg er! Og det viktigste på kroppen er smilet. Og øynene.

Kropp er så betent. Så omdiskutert. Statsminister Erna Solberg sin kropp blir gjenstand for debatt! Det er helt vilt. Det er jo ikke KROPPEN til Erna som styrer dette landet. Det er jo ikke KROPPEN min som presterer på jobb, er en hengiven kjæreste, trofast venn, kjærlig mor.

Status i dag er at jeg er i bevegelse. På jobb og hjemme. I perioder trener jeg lite eller ingenting, andre ganger kan jeg finne på å trene opptil flere ganger i uken!

Jeg lar lysten og tiden styre min treningsform. Fortsatt er jeg fokusert på å ikke la meg bli blindet av alt det jeg leser eller ser av kropp i media. Fortsatt er jeg det jeg mener et godt forbilde for mine jenter.

Vi tar det sunne med det gode. Et aktivt liv, med utskeielser som livet byr på. Vafler i dag, for eksempel. Og sjokoladepudding!

#trening #barsel #mammapermisjon

Jeg syklet til jobb i dag, og gjorde det til en opplevelse. Se det på snapchat nå: yummymummy

NÅ er jeg lei ungene

Etter tre uker med øredøvende mas fra ungene var det en sann BEFRIELSE og levere i barnehagen! Halleluja, for verdens beste sted!

På jobb har jeg tankene for meg selv. Jeg presterer og har egentid. Timene løper. Jeg tenker knapt på lillemor i barnehagen. Det er ferie for hodet!

Vi har hatt det fint. Mange kjekke stunder oss voksne og små i mellom. Vi har holdt ut også! Noen ganger strevd litt med å holde humøret oppe. Det er mer krevende enn noe annet, å stelle for, underholde, passe på og være tilstede for barna.

I sosiale medier florerer det bilder av "den lykkelige familien". Den finnes jo. Vi ER jo det, men vi smiler ikke konstant i tre uker. Vi DIGGER ikke ungene våre hvert eneste minutt i tre uker. Ungene blir også lei. Det er godt med hverdag, og tid vekke fra hverandre. Så kan vi savne litt. Velkomsten ved å hente i barnehagen er det sjelden noe å si på.

Ferien er litt rikere med barna, men det går en grense for hva vi orker. Vi vil gjerne ha vår dose voksentid. Jeg vil gjerne ha min tid alene. Med småbarn løpende rundt føttene døgnet rundt kan en bli litt hodegal. Det må være lov å si at det er DEILIG BEFRIENDE å levere i barnehagen!

Porten lukkes alltid forsvarlig. For mor sin del også:) Takk, alle verdens flotte barnehageansatte for at dere finnes!

#barn #ferie #barnehage

I dag brukte jeg egentid hos frisøren. Se det på min snapchat: yummymummy

hits