Mamma redigerer

Fredagen startet med litt redigering for hu mor. Maia er med. Alltid. Og midtpunkt. Alltid.

Alle disse fine folkene i TV Vest! Det er helt herlig deilig å komme litt "tilbake". Jobben i tv er mer en livsstil enn en jobb. Masse arbeid. Mye glede. Litt frustrasjon. I dag bare kjærleik. Jeg var inne og finpusset på et av mine hjertebarn på seriefronten, LUV.

I denne serien opplever vi kjærligheten på ny. Den sendes hver onsdag på TV Vest. Neste ut er historien til kreftfriske Anne Mai, som på mange måter TAKKER kreften for et nytt og bedre liv.

Survivor. Ekstra kjekt: hun har nettopp fått bekreftet på ny at hun er kvitt kreften. En herlig dame, med mye humor og litt alvor. Jeg er forelsket i LUV-stjernene våre.

I kveld skal jeg tilbringe den siste dagen i tilværelsen som naken privat. I morgen er jeg allemannseie. Hahaha! Løp og kjøp!

Ukens bidrag på Babyverden: Når kan mor ta seg en bytur?

#yummymummy blogger for Babyverden og publiserer nye innlegg hver fredag. Her er ukens bidrag.

------

Fra det øyeblikket du har tisset på pinnen, og resultatet av graviditetstesten er positiv, så vet du det. Nå skal du leve som avholds i lang tid fremover. Jeg er av typen som liker å ta meg en fest. I tillegg til et glass eller to til middagen i helgene. Det har derfor vært ni måneder med særdeles skjerpet alkohol-appetitt. Jeg har SELVSAGT holdt meg unna de edle dråpene under svangerskapet, men sånn har det ikke akkurat vært etter at jeg ble mamma. Noen løper ut i festligheter så fort fødebaggen er hjemme fra sykehuset igjen. Andre lar det gå nesten ett år før de beveger seg ut på fest. Når bør egentlig mor ta seg en etterlengtet bytur? 

Bildet over er fra en tredveårsdag jeg var så heldig å fikk overvære forrige helg. Tre måneder og tre uker siden fødsel. Dagen før hadde jeg meg en bytur. I godt lag med andre jenter. Mange av dem småbarnsmødre som hadde "fått fri" fra ungene. Dette var derimot ikke første gang jeg var ute å luftet festhodet etter et lengre opphold på barselhotellet. Første gang jeg var i flaska på fest etter fødsel var jentungen fire uker gammel. Andre gang jeg luftet meg med gode venner var hun rukket å bli to måneder. Er det passende nok for en nybakt mamma?

Ikke akkurat et bilde til familiealbumet, men herlig befriende på temafest (80-tallet). Er det ikke befriende å være sammen med andre voksne, UTEN at samtaleemnet dreier seg om bleiemerker, morsmelkerstatning og sparkebukser? For meg er det det. For ikke å nevne nødvendig. 

Med en fest og to i systemet kan jeg levere enda bedre som mamma. Jeg tar jo mine forholdsregler, og er som hovedregel alltid oppe og svinger med bakesleiva eller støvsugeren dagen derpå. Etter min mening burde vi jenter oppføre oss litt mer som mannfolk når det kommer til å ta for oss på andre plan enn "bare" hjemme med barna. Ta deg en bytur med jentene! Få festen inn i systemet. Jeg garanterer deg tidenes opptur.

NB! Husk brystpumpe, men ikke server melken i drinken...

Snart naken

Bloggen! Jeg forsømmer deg om dagen. Det skjer mye på hjemmefronten, og jeg koser meg med hverdager som IKKE handler om trening og mammakropp. Det har blitt et par turer med lille i vogn (den ene helt sinnsykt lang og tung og våt), men ellers har fokus vært goooood mat og flotte venner. Dagene kan faktisk minne om litt lange og noen ganger kjedelige. Sånn har det ikke vært hittil, men det var jo dette jeg lengtet etter. Åpne dager med masse babykos og morgenkåpe. Nå har jeg fått smakt litt på det. Permisjonslivet. Jeg tror jeg er litt for rastløs for for mange sånne dager. I morgen stikker jeg innom kontoret! Ha!

Men på LØRDAG er jeg naken! I VG!!

Åh herregud! Det blir merkelig. Og godt. Jeg har stor tro på at vi må vise kropp for å kvele kroppshysteriet. Så da bidrar jeg. I all enkelhet. Naken. Hvorfor er det så farlig?

Nå: andre sesong av Broen. Og chips.

Nybakt fest

I morgen blogger jeg på Babyverden!

Håper du klikker deg inn. Hver fredag.

Ny episode av LUV

I dag har alle timene flydd avgårde! Jeg gjorde et realt innhogg på Ikea fra morgenen av. Driftig som jeg er så må alt skrus opp og finne sin plass PRONTO! Derfor har jeg ikke kunnet melde fra før nå: i kveld ruller og går det nok en episode av LUV på TV Vest!!

Denne gang er det søskenkjærlighet som er tema. Gerda og Torbjørg tilbringer alderdommen sammen på gamlehjem.

De bor side om side, vegg i vegg. Helt unikt, og godt for den mentale helsen. Så har de en søster i nærheten, og kan spise søtsakene sammen. Alltid. Hvis de vil.

Vi tilbragte en halv dag sammen med søstrene, og ble blandt annet med på salmesang. Den sangstemmen på reporteren...

Hvis (eller når) jeg havner på gamlehjem, så skal også jeg bo vegg i vegg med søss. Er du med, Hanne?

LUV sendes på TV Vest hver onsdag. Du kan se serien på nett, og i 24 timer før ny sending går i gang torsdager kl 1730.

Holder koken?

Det er forferdelig! Jeg går rundt og har litt dårlig samvittighet. HELE tiden! Tenk deg da. Jeg har lagt bak meg to måneder med MASSE fysisk fostring, også blir det stillstand i fire dager etterpå!! Og feit mat. Alkohol. Sukker. Akkurat som jeg liker det. Haha! MEN jeg tvang meg selv ut på tur i dag.

Turen gikk fra Hinna, gjennom Vaulen, opp til Vannassen...

Bortover mot Sørmarka, opp HELVETESBAKKEN!

Godt hjulpet frem av heiarop i asfalt!

Heia #yummymummy, liksom. Kristoff??!

Så trasket jeg gjennom og rundt omkring i den altfor digre Sørmarka! I storm og regn. Oppover, nedover, bortover. Endeløse grusstier. Wohooooo!

Ja, det bildet over der er tatt rett etter at jeg er kommet meg opp den helvetesbakken. Og her er jeg endelig kommet hjem. Etter nesten to timer ute i regnet!

Så. Da holder vel #yummymummy litt koken da?

#yummymummy opp i vekt

Jeg hadde ingen planer om å stige opp på vekten i dag tidlig, men jeg gjorde det allikevel. Fadosten altså! Fire dager med kalorifest og fanteri gjør virkelig noe med kroppen. #yummymummy har gått opp i vekt. Nesten to kilo.

Det verste av alt er at jeg BRYR meg!!! Dette er bakdelen med prosjektet. Jeg tror jeg den nærmeste fremtiden kommer til å tenke myyyye på vekt. Det er lenge siden jeg har hatt det sånn. Kanskje jeg skal kvitte meg med badevekten?

Nå: frokost...

Forfallet

Da var vi i gang. To dager med sprudlevann, dans i de sene nattetimer og karbohøyt kosthold. #yummymummy har åpnet armene for tidenes "forfall". Her fotografert på en snurr under tredveårsdag for en meget oppegående lillesøss.

Det er første gang. Første gang med trutmunn i speilet alene på do. Typisk oppførsel etter å ha dyrket egoet i to måneder.

Forløpig liker jeg forfallet godt. Jeg kjenner ingen lyst til hverdag og fysisk fostring. Mange spør meg om veien videre. Skal jeg fortsette å trene? Ha fokus på riktig kosthold i ukedagene? Jeg aner ikke, MEN jeg er ganske lei av å snakke om trening og mat!

Festen i går derimot. Den snakker jeg GJERNE om!

Ukens bidrag på Babyveden: Planlagt permisjon?

Hva skal man egentlig fylle dagene med i permisjonstiden? Dagene er jo ment som en trygghet for både foreldre og barn. En tid hvor nære kjærlighetsbånd skal knyttes. Den lille trenger en mor eller far som er tilstede til enhver tid. Spesielt mor trenger ro på seg etter fødsel. Kroppen og hodet må få tid til å venne seg til den nye hverdagen, som inneholder amming, våkenetter og masse, masse, MASSE byssing. Ro er et stikkord her, men klarer vi å gå gjennom permisjonstiden med den roen vi fortjener?

Maia var bare seks uker da #yummymummy startet dokumentarprosjektet som skal sette fokus på hva som kreves av en nybakt mor, hvis målet er å komme raskt i form etter fødsel. Nå er prosjektet fullendt. Åtte uker av den første tiden som mamma har gått med til MANGE timer på helsestudio. Planlagt. Ikke ro. Bare utallige runder med bulgarsk utfall. Blant annet.

Nå er jentungen min snart fire måneder, og endelig føler jeg at mammapermisjonen min kan starte. Den hvor dagene ikke er planlagt i detalj. Maia skal få styre dagene etter eget behov. Hvis hun sover, så skal hun ikke vekkes. Når vi våkner skal vi ikke se på klokken. Vi skal ta dagen som den kommer. Impulsiv permisjon.  

Trilleturene skal være et resultat av genuin glede. Tenk at vi kan nyte frisk luft midt på dagen! På et tidspunkt hvor mange sitter inne på trange kontor og teller minutter frem til lunsj. Permisjon skal være herlig. Vi skal føle oss heldige.  


Jeg kjenner flere som snakker om permisjonstiden som om den var den reneste arbeidsleieren! Hvis far skal ta ut sin kvote så kan du banne på at han har et prosjekt han vil fullføre. Pusse opp badet, snekre en bod, mekke på en veteranbil! Mor har som regel litt andre planer, men de kan være like omfattende. Middag til familien hver dag, ryddig og rent hus. Trene, strikke. Delta på babysang, babysvømming, barseltreff. På papiret kan det nesten virke som om permisjonstiden handler om å fylle dagene med noe vettugt.

For #yummymummy sin del vil permisjonen fremover være mindre vettug og mer åpen. Jeg skal strekke meg langt for å bare la veien bli til mens vi går den.

Ingen forpliktelser, ingen sideprosjekt, ingen krav. Andre enn de som stilles meg som mor. Verdens beste mamma, i verdens rikeste land, med verdens beste permisjonsordning. Mitt tips: ikke planlegg denne tiden vekk.

Dagen derpå

Så deilig! Maia elsker at mamma har funnet permisjonsroen. Vi har daffet rundt i pysj og morgenkåpe i noen timer allerede. Nå har vi en stille stund i stor seng.

Jeg kjenner det kribler liiiiiitt i turfoten. Det blir mest sannsynlig en utflukt senere. Fordi jeg vil. Ikke fordi jeg må.

Og i kveld er det fest på gang! Jeg skal lede showet fra en scene i Stavanger. Jentekveld med champagne. Perfekt avslutning på prosjektet. Ønsker deg en flott fredag!

Se så fin jeg er!

HEI BLOGGEN!

HerreGUD for en dag dette er! Jeg visste at jeg lengtet etter å bli ferdig med prosjektet, men at jeg skulle være SÅ glad?!? Haha! Det er et tydelig tegn på at de åtte ukene jeg har tilbragt med trening og kosthold har vært harde. I dag avsluttet vi tv-opptakene med full kroppsanalyse. PT Henrik var strålende fornøyd med #yummymummy sine resultater. En fin bursdagsgave til dagens bursdagsgutt! GRATULERER med dagen, Henrik!

#yummymummy har lagt merke til en litt sær greie hos sin personlige trener. Henrik går ALLTID med tennissokker!! I dag med bukse over, men de hvite åttitalls-favorittene blir brukt også når det er shorts-vær ute. Spesielt. Jeg som trodde ALLE treningsfreaker var gale etter sånne ankelsokker i riktig materiale. Henrik ble "glad" for gaven... Haha!

Men det som virkelig fikk fart på smilebåndet hos gutten var resultatene fra InBody-maskinen, som måler alt fra vekt til muskelmasse, kroppsfett og kroppsbalanse. Detaljene får du se i dokumentarserien som sendes på TV VEST PÅ NYÅRET, men du som leser bloggen skal bli belønnet med litt eksklusiv snik-info OG formbilder. Henrik klør seg i hodet. Er det mulig, liksom?!?!?


Så: resultatene i dag viser at #yummymummy har fått sin belønning etter alt strevet disse to siste månedene. Jeg har gått inn i centimeter over hele tempelet. Puppene har minsket fra 107,5 cm til 96 cm, og magen har skrumpet fra 102,8 cm til 92 cm. 

Den helsikens InBody-maskinen mener #yummymummy fremdeles er OVERVEKTIG når det kommer til midje-hofte mål. JEAH RIGHT! SE SÅ FIN JEG ER!!!!


Jeg brenner virkelig for dette tema. Jeg VIL at andre der ute skal se flere "normale" kropper. Jeg er så LEI av dette glansbildet som kastes etter oss i media, magasiner og sosiale medier. Jeg ønsker at de som TROR det er så forbanna enkelt å komme ned i SIZE ZERO skal FORSTÅ at det er et helvetes slit, og at det mest sannsynlig ikke er mulig på den tilmålte tiden du gir deg selv. Mest av alt; jeg vil være ekte og jeg vil at du skal se det. Like det. Godta det. På samme måte som du skal like deg, godta deg, være ekte mot deg selv og ikke STREBE etter det som andre mener er et ideal. 

Og for første gang på åtte uker kom PT Henrik inn til meg med noe som helt sikkert ikke har vært i tråd med kostholdsplanen - melk med kakaosmak!! En slags sunnere O`boy! Jeg var i himmelen.

Som igjen gir et bilde på hvor galt det har vært! Jeg har ikke kunnet nyte en YT en gang, uten dårlig samvittighet. Drikken gikk ned på høykant. 

I dokumentarserien vil du få inngående informasjon om #yummymummy sin helsetilstand. Vekt, innvendig fett, muskelmasse. Du vil få se den deilige kroppen min som den var i starten, midtveis og fra slutten av prosjektet. Sjokk-alert!

Jeg tenkte at jeg allerede nå kunne legge ved to bilder som viser litt av forvandlingen. Det første bildet er tatt den aller første timen med Henrik, 22. august. Bildet under er fra i dag. 

 

Kan du se forskjellen? Uansett: dette med en kropp som forandrer seg er jo ikke et stort sjokk i forbindelse med dette prosjektet. Det sier seg selv. Åtte uker med personlig trener tre ganger i uken, i tillegg til egentrening to til tre dager og en kostholdsplan som begrenser deg fra godsakene? Hvem er det som IKKE får resultater av det?

Poenget med alt dette har vært å dokumentere alt det som foregår RUNDT treningsjaget. Stresset, mangelen på søvn, den dårlige samvittigheten, sultfølelsen, mangelen på energi og overskudd. Ikke én gang i løpet av prosjektet har jeg latt dette gå utover Maia. Hun har alltid vært førstepri, og det har vært enormt tungt og krevende. Lille, fine jenta mi.




Maia har vært en usedvanlig rolig og tålmodig baby under prosjektet. Hadde jeg hatt en baby som var mer urolig og krevende ville dette nesten vært umulig. Selv med en smørblid baby har det vært dager som har vært NESTEN litt for meget.

Nå skal jeg bruke de neste dagene på å hente meg inn mentalt. Jeg er sikker på at det blir et lite vakum dette her. Jeg har hatt så mange faste holdepunkt hittil i permisjonen. Nå skal jeg bare la alt flyte. Jeg er definitivt ferdig med dette egosentriske fokuset på mammakroppen.

Definitivt. Ferdig. 

 

#yummymummy vil takke SatsElixia Madla for at prosjektet kunne realiseres. Uten Henrik, ingen dokumentar. XXL Tvedtsenteret har bidratt med treningstøy og Babyshop på Tvedtsenteret med vogn og bilstol. Begge deler helt nødvendig for at dette kunne bli en suksess. Nå ser jeg frem til dokumentarserien som skal vises på TV Vest på nyåret. Bloggen fortsetter å leve. Informasjon om serien blir publisert her.

Endelig

Jeg er så GLAD!!!

Bildet er tatt fra kamera. I dag har vi avsluttet dokumentarprosjektet #yummymummy, og det er så DIGG!! Jeg er full i følelser. Utmattelse, glede, litt sorg, sliten, fornøyd, stolt. Jeg tror dette er det mest krevende jeg har gjort i jobben. På mange måter har jeg ofret så mye, men også vunnet litt underveis.

Nå skal jeg senke skuldrene og nyte månedene som er igjen. Tiden går ALTFOR fort når dagene er planlagt. Dette er også tema i bloggen som publiseres på Babyverden i morgen.

Der må du titte innom. Også kan du jo komme tilbake her etterhvert. Jeg har mange bilder fra de siste tv-opptakene i dag som jeg vil dele. Nå: MAAAAAAT og Maia-kos! Puh!

Morgenkåpe-tv

Hei Marte!

Programlederen i TV Vest kom på besøk til #yummymummy i dag. Jeg for anledningen kledd i morgenkåpe...

Tommy er fotograf og teknisk leder.

Det føltes nesten som et lite comeback, men det var første gang i morgenkåpe!!! Haha! I denne prosjektperioden har en deilig, myk og varm kåpe vært det eneste jeg har villet kle meg i etter trening. Byggefolka utenfor dørene her har sett meg i den maaaaaange ganger. Nå kan du også se, på TV Vest i kveld.

Ellers har jeg gjennomført nest siste trening med Henrik i dag. Det føles nå rart at vi skal avslutte. Et vakum. I morgen er dommedag. Meeeeget spent på resultatene.

Premiere på TV Vest: LUV

I dag er det PREMIERE på andre sesong av LUV på TV Vest! Oioioioi!! Opptakene til denne serien om kjærlighet og hvordan vi påvirkes av den ble gjort da jeg gikk høygravid. Nå GLEDER jeg meg til å se serien på skjermen. Det håper jeg du også gjør! 

Første episode handler om kjærlighet på tvers av landegrenser. Fargerike Nancy fra Venezuela er gift med jærbuen Fred. Svigerfar i midten der. 

Sammen har de en helt herlig liten gutt. Kjærlighetsbarnet.

Fotograf Ivan og jeg fikk tilbringe en dag sammen med denne fine gjengen, og det har blitt minner for livet. Vi oppfordret til en aldri så liten kokkeduellering. Nancy disket opp med en helt himmelsk rett fra sitt hjemland, og Fred satte i gang med blodpølse og annet snadder...

Smaksløkene kunne fortelle meg at dette er et forhold med store ulikheter. Hvordan får de det til å fungere? Hvilke utfordringer møter de? Hva er det beste med et forhold som smelter sammen fyrrige sør-amerikanske takter med stolte jær-gener? 

Nancy og Fred traff hverandre over internett, og det tok ikke langtid før bryllupsalbumet kunne fylles med minner.

ÅH! Som jeg GLEDER meg til dette. Jeg håper dere tar godt i mot LUV-stjernene mine. De kommer på løpende bånd hver onsdag fremover. På TV Vest! Sendingene starter kl 1730. Me ses!

Angst

#yummymummy er ikke så høy i hatten i dag. For det første: DEMOTIVERT! Såååå nærme slutten på prosjektet, men allikevel så sykt LEI. Jeg har ikke skrevet noe i "dagboken" siden fredag!

Jeg prøver så godt jeg kan. Spiser bra. Går turer. Trener. Allikevel. Jeg har GÅTT OPP i vekt!!! 600gram siden fredag, for å være nøyaktig.

PT Henrik har slengt ut et tall han synes det er bra at jeg tilslutt havner på. Det tallet der kommer vi mest sannsynlig ikke til å nå. Jeg kjenner jeg blir irritert. Både på vekten, men også på det faktum at jeg lar meg påvirke negativt av dette. Det er jo helt sykt! Jeg er en flott, frisk og smart mamma. Hvorfor skal jeg kaste vekk energi på vekt og utseende?!?

Hvis blikk kunne drepe...

Jeg biter tennen sammen og har planer om å fullføre med stil. Nest siste økt med Henrik er i morgen. Snart får jeg vite hvordan kroppen har forandret seg, men viktigst av alt på denne reisen har vært det mentale. Jeg håper det kommer tydelig frem i dokumentarserien, som sendes på TV Vest på nyåret.

Wish me luck.

Slim

I dag har jeg gjennomført det som er tredje siste time med personlig trener Henrik. Som alltid en tøff time, med mye fokus på bein. Stakkars bein!!! De har virkelig fått kjørt seg i denne perioden. Jeg la merke til det i går. Nå er de slim altså! Og Henrik kunne ikke annet enn å være enig.

Jeg klarte nesten ikke holde meg oppreist under de bulgarske utfallene i dag. Det brant i låret! Mye ubehag på trening, men effekten av styrkeøvelsene er nå særdeles merkbar. De siste dagene har flere av dere kommentert det åpenbare: #yummymummy har forandret seg.

Tilbakemeldingene er udelt positive. Folk liker jo å ha noe sprekt å hvile øynene på. Men jeg er litt avmålt til alle komplimentene. Det har vært så slitsomt! Nesten så det ikke er verdt det.

Han over her er fotograf i Stavanger Aftenblad. Kan tro naboene lurer! #yummymummy får først besøk av VG, så SA. Sistnevntes besøk skyldes "Selvangivelsen". Den kommer visst på trykk etterhvert. Nå: sesong tre av Homeland!

Siste uke

Hei bloggen! Jeg har altså vært så TRAVEL denne helgen!!! I dag overtar nye eiere vårt utflytta hus. Det tar virkelig tid og krefter. Flytte ut. Vaske ned. Pakke inn. Puh! Nå blir det nok ordnings.

Ellers er det jo SISTE FØKKINGS UKE med trening for #yummymummy!!!!!

Jeg er så lettet. Og glad. Nå er kroppen sliten, og hodet lei av å tenke prosjekt og muskler. Tre timer med PT gjenstår. Fire dager med kostholdsplan. Den første av de siste timene starter i dag kl ti. LML!

Frisør og baby

Det er et par steder jeg ALDRI kunne tenke meg å ta med meg en baby. Nattklubb. Tannlegen. Jobb (!). Utdrikningslag. Og frisøren.

I dag måtte jeg derimot bare. Maia ble med til frisøren.

Mor hadde gjort så godt forarbeid som mulig. Mett og ny bleie. På agendaen stod farge OG klipp. Det tar sånn ca to timer. Maia skulle sove, men hun sover sjelden så lenge som to timer om gangen på dagtid. Jeg var så S P E N T. Vognen ble plassert rett ved siden av mamsen.

Der satt jeg. Vanessa (frisør på Gyldne Lokker) ville nødig få farge på babyen. Maia måtte ligge i vognen. Armer og bein gikk som trommestikker. Jeg tenkte at DETTE nok kom til å bli to timer i mini-helvete. Du vil jo ikke forstyrre de andre kundene heller! Og frisøren er jo nesten den siste lille skanse for deilig egentid. Med hårfargen på plass satte jeg meg i ventesonen og trillet som besatt!

Og jammen sovnet ikke gullet. Hun sov gjennom høye latterutbrudd og generelt høy kvinnestøy, i tillegg til musikk og hårføner. Jeg takket høyere makter, men enda hadde jeg jo bare kommet dit at fargen skulle virke... Vask og klipp gjenstod. Det kunne ikke gå bra...

Hodebunnsmassasje er noe av det aller beste jeg får. Vanessa er usedvanlig flink. Da vi skulle vaske ut fargen våknet hun selvsagt. Litt tuttehjelp og en #yummymummy som vugget vogn, SAMTIDIG som hun ble vasket og massert, gjorde susen. Så måtte Maia opp på fanget igjen.

Hun fikk noen hårstrå fra klippen på seg, men ellers kom hun fra hele seansen uten de store problemene. Dette gikk jo ganske bra! Mye takket være en frisør som sa "Bring it on!", da hun fikk høre at jeg måtte ha med babyen.

Neste gang stiller jeg uansett uten baby. Alenetid. Den må vernes om.

PT-time nummer 24: Latter

Da er fjerde siste time med Henrik over. Det er ingen overdrivelse å skrive at jeg GLEEEEEDER meg til å avslutte prosjektet nå. Denne vekten her. Ikke min favoritt.

Vektnedgang og annet blir nøye dokumentert til tv-serien. Jeg vil ikke røpe for mye her, men jeg kan jo si såpass at jeg ser en merkbar forskjell.

Mange tunge og uvante styrkeøvelser gir jo resultater. I dag ville Henrik piffe opp "planken" litt, og ba meg trekke begge beina til meg mens jeg hang i stroppene...

Javel. Det ble jo HELT feil!! Ikke så gale at det ikke er godt nok for en god latter. Beina skulle inn og ikke ut. Kanskje #yummymummy avanserer litt for mye for eget beste?!

Neste uke avslutter vi prosjektet. Da skal jeg veies for siste gang. Grugleding. Nå er det en etterlengtet frisørtime som står på timeplanen. Kan bli spennende. Maia må nemlig bli med...

På besøk hos Sandviks

I dag la #yummymummy trilleturen til Sandviks på Gausel.

Her fikk jeg et etterlengtet gjensyn med Yummy-fotograf Ivan. Hei, Ivan!

Besøket får du se i dokumentarserien på TV Vest på nyåret. Og selvom det ble en hektisk avskjed med stuptrøtt og sulten baby, gikk intervjuet med redaktøren strålende bra.

Karine Næss Frafjord er en engasjert redaktør, rollen sin bevisst. Hun reagerte kraftig da en slankereklame fant veien inn i en av de mange gratisboksene som gis til gravide og nybakte mødre. På redaktørbloggen har hun også skrevet om en urovekkende trend; babyer som slankes! Vi pratet en del om dette i dag, og mye av det som ble sagt er som musikk i #yummymummy sine ører.

Nå er det en liten baby som ligger ivrig ved siden av meg i sofaen og sparker fra seg. Maia er tre og en halv måned, og er blitt introdusert for risgrøt. Fremdeles får hun mat en gang om natten. Nå er planen og venne henne av denne, men ikke før grøtmåltidet sitter. Sånn gjør vi det her. Fortsatt fin torsdag!

Dårlig samvittighet

Her sitter #yummymummy. I en sofa fra Ikea. Med dårlig samvittighet.

Egentlig burde den være av den gode sorten. Samvittigheten altså. Mor har nemlig avlyst timen med Henrik i dag. Den første avlysningen på syv uker. Grunnen? Maia. Hun våknet tidligere enn vanlig i dag. Fikk kos og melk. Ny bleie. Så prøvde vi å sove litt, men lillemor var våken. Da stellet vi. Lekte litt. Ordnet litt i nytt hus. Så ble hun trøtt. Og sovnet tjue minutter før jeg opprinnelig skulle være på vei til SatsElixia. 



En liten baby driter i mor sin timeplan. Hun følger sin egen innebygde rytme. Den som noen ganger forteller mor at hun skal sove etter hver våken time, og andre ganger er mer utholdende. I dag hadde jeg rett og slett ikke hjerte til å vekke henne fra søvnen, pakke henne ned i bilstolen, stresse opp på trening og levere henne fra meg i barnepassen. Jeg krympet meg da jeg ringte til PT Henrik, men nå kjenner jeg at jeg valgte rett. Maia sover enda. Søtt i sengen sin hjemme. Og jeg? Jeg kan ENDELIG se litt på God Morgen Norge!!!

Tenk det! Da jeg gikk i permisjon forrige gang (uten dette sinnsyke fokuset på kropp og egotrynet), da nøt jeg late morgener i morgenkåpe, tøfler og GMN HVER dag! Åh! Jeg vil tilbake dit!!! Nå er det bare fire treningsøkter med Henrik igjen før vi avslutter prosjektet. Neste torsdag er det full kroppsanalyse, vekt og centimeter som skal dokumenteres. Jeg er spent på hva disse to månedene har gitt av resultater. Så gjenstår det å se om #yummymummy synes det var verdt det...

Nå. Mammatid foran tv.

Ønsker deg en fin tirsdag med verdens beste samvittighet.

Avkledd

Dagen i dag startet ganske annerledes enn de andre. Med besøk av to utsendte fra VG.

En blid journalist.

Og en triggerhappy fotograf.

Bakgrunnen for dette besøket fra hovedstaden var mitt ønske om å ville bidra i fotoserien "Kroppen min", som løper i VG Helg og på VG Pluss. #yummymummy har bydd på seg sjæl!!! Og Maia var med. Mye tiss og gulp utover det hele. Herlig babyliv...

Så nå er det bare å vente på bildene. Jeg liker godt å stå foran et kamera, men stillbilder er helt annerledes enn video. Grugleding.

Nok fjas. Jeg har et helt nytt hus jeg skal fikse opp i. Nyt tirsdagen!

Gliset

Jeg elsker Maia sitt glis. Nå har hun blitt tre måneder gammel. Mer og mer baby. Mindre og mindre spedbarn.

Dagene løper avgårde. De neste par ukene har jeg program hver dag. Jeg gleder meg til dokumentarprosjektet når finalen. Da skal jeg nyte late dager og masse babykos.

Før den tid er det mye som skal på plass med intervju, trening, nytt hus og ikke minst fotografering. I morgen får #yummymummy besøk av VG. Fortsettelse følger...

Roter med sovemønsteret

Da er mandagen her! Full av energi og solskinn. Storejenta ble sendt avgårde til skolen og lillemor våknet for å ta farvel. Mat i skrotten til stor og liten. Også ville Maia sove.

Hun er en enkel baby. Gir tydelige tegn på trøtthet og sovner fint på egenhånd. Nå har jeg derimot et problem. Jeg sitter i treningstights og venter på at hun skal våkne. Om en halvtime står PT Henrik og venter på #yummymummy!

Jeg får meg bare ikke til å vekke henne!!! Hjernen kverner. Skal jeg droppe timen med Henrik og la henne sove ut? Det er det hjertet skriker, mens hjernen vil fullføre det den har startet.

Og nå er det tyve minutter til jeg skal være på plass...

Siste innspurt

#yummumummy har syndet bort hele helgen. Fredag overtok vi nytt hus, og resten kan du tenke deg til. Det har gått i ett! Og inn i kjeften har det fløyet søtt og fett. Jeg har elsket med hver munnfull, men i dag kjente jeg på det! Tenk om flyttesjauen velter hele prosjektet!!!

I kveld har jeg derfor tilbakelagt 11km med rask gange i ulendt terreng. Beina skriker etter hvile og babyposen dunker ømt. Til kveldskosen rasket jeg sammen reker, avocado, tomat og egg.

Jeg skal forsøke å møte PT Henrik med hodet hevet i morgen. Ikke bare er jeg stresset for at det nå kun er seks treninger igjen før vi slår knute på dokumentaren, men tenk så SKUFFET Henrik hadde blitt om alle timene var forgjeves!!! Det kalles "flink pike-syndrom", og jeg er visst infisert med både det og annet...

Flytter

Jeg er her, men i meget begrenset opplag. Vi er midt i den verste flyttesjauen. Det er helt tydelig på dagens antrekk, som nok blir den samme de neste dagene. Bladet kjøpte Yummy-mannen med seg fra butikken. Jeg tar hintet...

Vi løfter, pakker ut, skrur, kaster og vasker. Er det ikke verdens herligste følelse? Følelsen av å starte på ny. Men nå får det være lenge til neste gang. Vi har flyttet ALTFOR mange ganger til å være så deilig unge! Her fra første kveld i huset, som var i går.

Sånn. Oppdatert. Nå skal det pakkes og vaskes og bysses og lekes. Og bare for å ha det sagt: #yummymummy har ikke holdt seg til kostholdsplanen EN eneste gang på snart 48 timer!!!

Ukens bidrag på Babyverden: #yummymummy krøller laken

Jeg blogger på Babyverden hver fredag. Her kan du lese ukens tekst. Hvis du ikke er for sjenert.

------------------

#yummymummy fortsetter dokumentarprosjektet mot den perfekte mammakroppen. Snart er seks uker med hard trening og kostholdsplan fullført. Bare to uker gjenstår før jeg kan kaste meg ut i en hverdag fylt med kos og noen utskeielser. I dag består alle dager av timer med personlig trener og en god del dårlig samvittighet...

Samvittighet som kretser rundt mat som jeg stapper i meg som i prosjektperioden er forbudt. Dårlig samvittighet for at jeg drar en baby rundt med meg på all slags treningsavtaler. En samvittighet som gnager de dagene jeg ikke klarer å holde meg til treningsplanen. Og samvittighet ovenfor Yummy-mannen, som ikke akkurat sover ved siden av en uthvilt og ernergisk sexbombe...

Den daglige outfit´en består hovedsakelig av treningstights og allværsjakke. Under der er kroppen dekket med korte legghår, litt for lange tånegler, en utrimmet bikinilinje (blant annet) og to litt slappe bryster som bærer preg av både vektnedgang og ammeøkter. JEG har ingen store problemer med at dette er hverdagen for øyeblikket, og for å være ærlig så er jeg ikke skråsikker på om Yummy-mannen krever så mye annet - men liiiiitt mer sexy, og liiiitt mindre sliten småbarnsmor hadde nok ikke vært å forakte.

På tross av det allerede nevnte: vi har klart det! Det første samleiet etter fødsel. Jeg er ikke direkte nypult heller! Lakenvalsen fikk vi unnagjort for et par uker siden. Ca ni uker etter baby-leveransen. KRYSS I TAKET! Jeg har jo hørt flere skrekkhistorier fra virkeligheten. Det er mange kjærester som ikke kommer i gang under dyna før ALTFOR lenge etter fødsel. På mange måter kan jeg forstå det også. Det var ikke uten en del keitete bevegelser og småpinlige seanser at vi kom oss gjennom vår første propp. For det er det det føles ut som. En propp. Når den først er ute, ja så kan det jo hende at mannfolket slipper til en gang til før det våres igjen. 

Men altså. Det blir ikke flere hyrdestunder før denne kroppen er ferdig med tunge styrkeøvelser! Du ANER ikke hvor sinnsykt vondt det er å leke gjemsel med salamipølsa samtidig som alle musklene i hele kroppen skriker etter rekonvalesens...

Holder koken

#yummymummy brukte store deler av natten i tenkeboksen. Det satt langt inne, men grytidlig i dag tidlig bestemte jeg meg. Jeg skal fullføre. Som flere av dere kommenterte under forrige innlegg, jeg trenger det ikke. Kanskje har jeg på seks uker fått frem et poeng, men jeg MÅ bare fullføre disse to månedene som planlagt. 

De ansatte ved SatsElixia Madla vil derfor få "gleden" av å se meg tre dager i uken også de to neste ukene. Det var i alle fall personlig trener Henrik glad for. Han er spent på hva de to siste ukene vil vise. I dag gikk vi på vekten. Normalt er veiedag på fredager, men i morgen FLYTTER jeg!! Alt kommer virkelig på én gang i denne prosjektperioden. Vekten viste en vektnedgang på litt under ett kilo, altså på seks dager. Om to uker skal vi dokumentere sluttresultatet. I kilo, centimeter og innvendig fett. Alt det jeg misliker altså. #yummymummy fører dagbok. Så svir det litt ekstra de dagene jeg ikke klarer å holde meg til kostholdsplanen (som er annenhver dag for øyeblikket)! I dag spiste jeg KEBAB.

Men det gjør da vel ingenting!? Har du SETT de SLANKE beina til #yummymummy???

video:mvi5736

Ønsk meg god flyttedag i morgen da!

Offer for mammakroppen

Nå er dokumentarprosjektet #yummymummy inne i en kritisk fase. I seks uker har jeg trent noe så avsindig mye at det hele føles som et helt år! Jeg har forsøkt å holde meg til en kostholdsplan som hovedsakelig består av protein. Fraværet av karbohydrater gjør alt litt vanskeligere. Alt må planlegges. Treningen tar såpass mye tid, og ikke minst krefter, at enhver liten impulsiv handling i hverdagen får et allerede skjørt korthus til å deise i bakken. Jeg er herved blitt et offer for mammakroppen. Et lett bytte.

Dersom du har planer om å gjøre som meg, forsøke å komme i toppform og ned i størrelse fort etter fødsel, må du være forberedt på en del ting. Mindre søvn og en stressende hverdag setter sitt preg på både yteevne og resultater. Jeg har følt at jeg har gitt alt jeg har på trening, men allikevel tror jeg at jeg ville hatt mer å gi dersom forholdene lå til rette for det. Og med det mener jeg en uthvilt kropp og et klart sinn.

Foran hver eneste trening, og som regel også etter endt treningsøkt, er det dessuten et annet menneske som opptar all din oppmerksomhet og restenergi. Du må være forberedt på at du sjelden får den hvilen du før unnet deg etter seksti minutter med svette. Noen ganger vil du dessuten oppleve at den dårlige samvittigheten gnager litt, for er det ikke sånn at all denne fokusen på deg selv og ditt eget utseende på et vis går ut over den lille?

Der er vi mange som er uenige med hverandre. Det er en hel gjeng med #fitmoms der ute som sier at trening for mamma gir mer energi og at en blir mer opplagt, og derfor kan være en bedre mamma for den lille. Jeg er overhodet ikke motstander av fysisk aktivitet, og har alltid hatt et relativt aktivt liv. Motstander er jeg derimot blitt av denne treningstrenden blant nybakte mødre. Den som tar helt overhånd og flytter fokuset vekk fra barn til mor. Noen hiver seg på tredemølla direkte etter fødsel. Vi andre har godt av å vente litt. Ganske lenge faktisk. Du må være forberedt på at du som nybakt mamma ikke opplever økt energinivå av å kaste deg inn i treningen. Effekten har heller motsatt virkning. 

Du må være forberedt på å spise lite og magert, dersom målet er å bli kvitt mammakiloene raskt. Du kan forberede deg på at dersom du ikke får i deg nok energi mens du ammer, vil melken mest sannsynlig forsvinne. Jeg var ferdig med dag-amming da prosjektet startet, men var interessert i å fortsette natt-ammingen. Tre uker inn i prosjektet mistet jeg all melk. Det kan godt hende at det var krabbesalaten sin feil. 

Du kan forberede deg på at en hver utskeielse frem mot målet resulterer i "straffetrening" og dårlig samvittighet. I tillegg til tanker om babyrutiner, bleiestørrelser, samlivet til barnefaren, fremtiden som småbarnsmor og den nye økonomiske situasjonen, må du forberede deg på at mye av hjernevirksomheten kretser rundt resultater. Vekt, centimeter. Har jeg kommet ned i samme vekt som FØR jeg ble gravid? Klarer jeg noen kilo til? Jakten på denne "perfekte" mammakroppen vil etterhvert spise seg inn i hver eneste lille ledige krok i sinnet. Til slutt vil du måtte ta et valg. La dette jaget styre hele permisjonstiden, eller vrake hele greia til fordel for den som faktisk betyr noe her.

Jeg startet dette innlegget med å skrive at prosjektet var inne i en kritisk fase. Med bakgrunn i alt det jeg har skrevet til nå føles dette som vinn eller forsvinn. Skal #yummymummy fortsette, eller gi seg mens hun ennå har et sunt hode på topp?

Mammapupper

Hallo? Er det noen der??!?

Kanskje bare to små, litt slappe noen??

ÅJA! Mammapuppene henger og slenger under morgenkåpen. De har diet to små kids og vært gjenstand for en del ufrivillig og frivillig eksponering i ulike sammenhenger. Sist de var ute til spott og spe var på Vaulen badeplass i sommer. Ellers er de som regel alltid ute og lufter seg på hjemmebane. Jeg elsker pupper. Og spesielt mine egne.

Det er nemlig sånn at jeg alltid har hatt litt store pupper. Det er liksom litt av "varemerket", sammen med gullbrune øyne og kalkunhals, men HELLO. Jeg SER jo hvor blikket ofte vandrer i samtalen med det motsatte kjønn (og noen ganger samme kjønn). Ikke det at jeg har sånne Dolly Parton-patter som bare velter ut av singlet´en, men litt størrelse er det jo på de og som regel er de til bry. 

Store pupper passer ikke inn i de billigste bh´ene. Store pupper blir ofte ekstremt ømme en gang i måneden. Store pupper svetter mer. Store pupper rister kraftig de gangene løpeskoene er knyttet fast om foten. Store pupper krever mye mer enn mindre pupper. Mindre pupper er mer praktisk. Jeg er ekstremt praktisk anlagt. Derfor er jeg ganske lykkelig om dagen. Prosjekt #yummymummy har nemlig sørget for at jeg har gått ned to puppestørrelser. Nå verner jeg om mammapuppene mine.

Fremdeles er de nok i øvre sjikten hva gjelder størrelse, men av utseende har de helt sikkert dalt ned noen hakk. AS IF I CARE! De er slappe, lange, mindre, flatere og faktisk litt spissere. Som tuppen på en revehale. Jeg digger revehale-tupper.

Poenget er: pupper er digg. Mammapupper er ekstremt digg.

Sneakpeak: sex

Jeg blogger på Babyverden hver fredag. Her er en liten sniktitt på ukens innlegg.

Det er bare å klikke seg inn på morgenquisten. I Yummy-huset er det nedpakking som gjelder! Som om ikke jeg hadde nok å stri med, så overtar vi nytt hus på fredag. Mye grugleding på gang. Flytting er ikke akkurat favoritten, selvom det har blitt mye av det. Vi får håpe vi blir der vi skal noen år!

Høstferie: Film Noir

I dag har storesøster hatt en hjemmedag. #yummymummy må bruke litt energi på den førstefødte også...

Herlig! I skrotten har #yummymummy nå kvelt ned pannekaker. De er verdens beste. Lagt i pannen av verdens fineste bestemor. Denne lille utskeielsen resulterer i flere strafferunder rundt Vannassen. Oh joy!

Melt down

DETTE var stress!

Mandagens runde med personlig trener Henrik gikk som vanlig som den pleier: ganske bra. #yummymummy leverer! Det hadde jeg bestemt meg for før prosjektet startet. Bare ved at jeg er hundre prosent tilstede kan dokumentarserien realiseres.

Men i dag gikk alt rett åt skogen ETTER trening. Lillemor var MØKKLEI! Hylte og skreik. Jeg bysset og trillet og koste og hysjet. Ga melk. Bysset litt til. Ingenting hjalp. Jeg måtte forlate spa-avdelingen på SatsElixia Madla i svette treningsklær og fett hår. Ingen dusj på mor. Mer mat på Maia.

Jeg tok det med et smil, men kafé og shopping i treningsklær? Ikke akkurat min stil...

#yummymummy BUSTED

Javel. Da har det umulige blitt mulig. Jeg tror jeg har blitt bitt. Av treningstrenden. Bevis følger.

Jeg har egentlig ventet på det, uten å tro på det. At jeg en gang i løpet av denne prosjektperioden skulle bli så idiot at jeg gikk den lille ekstra milen i forbindelse med treningen.

Hittil har jo det meste vært forbundet med selvpåtvunget tvang. I dag skjedde det noe rart. Jeg har jo (som vanlig) ikke holdt meg til kostholdsplanen... (Det føles litt umulig og fjernt på kafé med familie og venner på en lørdag). Denne evinnelige juksetrenden jeg har startet for meg selv ender jo som regel opp i dårlig samvittighet og straffe-trening. I dag var intet unntak, men forskjellen var det som skjedde ETTER at treningsrunden var ferdig..

Jeg gikk bak på terrassen. Fant frem hoppetauet til eldstejenta OG tok spensthopp i trappene!!! Galskapen ble foreviget av Yummy-mannen, som sjokkert var vitne til opptrinnet. Galskap.

Så nå lurer jeg på. Har jeg BLITT en #yummymummy nå? Og kan jeg være så snill og gå tilbake til normalen snart??!? Lengter etter en lunsj som ender i sjokoladekake uten angst for fredagsvekten...

#pt #prosjekt #mammakroppen #dokumentar #tvvest #trening #satselixia

Ukens bidrag på Babyverden: Hønemor

Pass på nakken hennes! Ikke ha henne i solen. Trekker det der hun ligger? Hun liker ikke å bli bært sånn. Du må se henne i øynene når du gir henne flaske, nærhet er viktig. Husk at hun skal ha kosekluten på venstre side av ansiktet når du legger henne...

Kjenner du deg igjen? Vi moderne småbarnsmødre er visstnok noen hønemødre av RANG. Vi er livredde for skarpe kanter og stikkontakter. Styrer unna alt av bakteriefeller, diagnostiserer babyen på egen hånd og er raske til å ty til allergi-kortet. Og permisjonen? Den tilbringer vi på helsestasjonen.

Det var under opptak til dokumentarserien #yummymummy at jeg kom i snakk med en sprek dame på over åtti år. Jeg spurte henne hva hun trodde var annerledes for småbarnsmødre i dag kontra for femti år siden, da hun var travel med smått. Jeg tror dere løper ned dørene til helsestasjonen for den minste ting. Det sa hun, men har hun rett? 

En fersk undersøkelse gjort på oppdrag fra Phillips Avent viser at dagens foreldre er mer overbeskyttende enn tidligere. Ikke særlig overraskende. Vi VET jo så mye bedre i dag... Og har tilgang på så mye rart. Som for eksempel skumgummi til å polstre huset med, kolikkflasker til barn som sutrer og babyrede i myk dun som omfavner barnet når mor ikke bærer. En del av denne trenden med bekymra foreldre viser seg nok i de etterhvert så grundig utfylte helsekortene.

Vi står i kø foran babyvekten! Hvor mange gram har hun lagt på seg den siste måneden, uken, dagen, timen? Ligger hun over midtstreken på kurven? Under? Skal jeg pumpe meg for å øke? Begynne med flaske? Introdusere fast føde? Sover hun bedre om hun starter på morsmelkerstatning? Vi nistirrer på klokken. Laster ned en app som forteller oss om forrige måltid, hvilken pupp hun spiste fra sist og hvor lenge hun diet. Alt er nøye dokumentert. Rutinene skal på plass i det vi sjekker ut fra barselhotellet. Blir vi ikke litt smågærne av å ha det sånn?

Jeg er en bevisst hønemor. I ni måneder har jeg ruget på et mini-mennesket som nå fortjener en trygg tilværelse. En semi-trygg tilværelse. Hun skal jo vokse opp til å bli verdens tøffeste kvinnfolk! Da må hun tåle en våt hundesnute oppi ansiktet, skitne SFO-hender fra storesøster, litt sand i kjeften fra sandkassen og skarpe kanter i hjemmet. For øyeblikket kan hun bære være søt. Ja, og med et tilbehør som bare en hønemor ville funnet på å stappe inn i skrikehullet...



Grå hår

Jeg vet ikke med deg, men jeg tror denne intensive treningsperioden har gitt meg GRÅ HÅR!!

Ganske masse grått hår. Liker jeg det?

Nja. Jeg hater det iallefall ikke. Og så lenge det er på toppen der, så ser jeg det jo ikke heller. Dessuten. Hvem har bestemt at en #yummymummy IKKE kan være litt moden på toppen?

PT-time nummer 19: Avlyst?

Først: TV Vest gjenoppstår!!!! Det er fantastisk godt nytt for oss som har lyst til å se dokumentarserien #yummymummy på tv. Jeg kommer med mer informasjon på bloggen når alt er falt på plass. Det er nå tre uker igjen av prosjektet, og det blir etter alt og dømme noen travle, men spennende uker. 

Jeg har gjennom fem uker med hardtrening opplevd mye stress, litt mestringsfølelse og en del dårlig samvittighet. Det siste henger sammen med at jeg i starten av prosjektet trasket rundt med vonde følelser av at jeg stresset babyen for mye med å kjøre hit og dit for å få trent skrotten min. Jeg var engstelig for at jeg forstyrret søvnrytmen hennes. Nå tenker jeg at det mest er mor som har latt seg stresse av alt. Maia virker som en fornøyd liten frøken, som får den søvnen hun trenger. MEN. Det er spesielt én ting jeg har tenkt at jeg ALDRI skal gjøre: vekke Maia fra søvn for å dra skrotten på trening. 

I dag tidlig sov hun så godt. 

Lille nurket til #yummymummy. Minuttene raste avgårde. Klokken ble halv ti og jeg innså at jeg i dag mest sannsynlig måtte avlyse timen med Henrik. Den første avlysningen på fem uker! Det er jo ikke så gale?? Og inni meg var jeg ganske glad! Min Maia som vil skåne mamsen fra flere knebøy og harde styrkeøkter!! Haha! I videoen kan du se hvordan dette til slutt endte...

video:mvi5726

Fredager er veiedag for #yummymummy. Denne fredagen har jeg gruet meg litt til. Uken som vi legger bak oss har vært krevende mentalt. Mange tanker. Vakkert farvel med en fin venn, usikkerhet rundt jobbfremtiden og på samme tid er vi midt oppi en flytteprosess! Neste fredag overtar vi nytt hus. Joda! Alt kommer på en gang, men sånn er livet. Derfor blir dokumentarserien ENDA mer realistisk. Livet kommer ikke rekende til deg på ei rosa fjøl. Det må leves og tas i jerngrep med begge hender. Denne uken har jeg måtte trøste meg med mat som ikke er satt opp i Henrik sin kostholdsplan. Jeg var forberedt på å gå opp i vekt, men har mistet noen gram allikevel. Tilsammen har jeg nå godt ned litt over fem kilo på fem uker. 

Tre uker igjen. Det blir de tøffeste tror jeg. 

PT-time nummer 18: Babyposen

Say hello to my worst enemies!

Ah! De tauene der. Tretten sekunder med de føles ut som en liten evighet. Først tretten små, så tretten store bevegelser. Liten pause. Ny runde. Henrik kjører #yummymummy HARDT! Han kjenner nok på det. Tiden renner ut. Hvilke resultater kan vi vente oss? En småbarnsmor som synder i kostholdet, og som attpåtil sover lite og ikke klarer maks yteevne? Det er jo en utfordring. For han som personlig trener, men mest for meg!!

I dag spente han meg fast i tunge vekter. Jeg tar seks spensthopp og løper tre ganger i line, i tre intervaller før det er "pause" med sit-ups! Og med denne øvelsen dukker min skjønne babypose frem.

Babyposen! Tenk at Maia lå INNI der for drøye to måneder siden. Spooky! Babyposen er i ferd med å bli mindre, men den forsvinner nok aldri. Takk! Her er formbilde av det vi så vannvittig irriterende oftest omtaler som "problemområdet". Knipset i garderoben etter trening i dag. Takk, Tone!

Og takk til damen som lånte meg sitt brukte håndkle etter dusjen i dag! Å være yummy-blogger har sine fordeler. Neste gang må jeg huske eget håndkle.

Enestående

Tiden går litt sakte i dag. Vi har tatt verdig og vakkert farvel med en av de beste. Bernt Eirik var enestående.

Ta godt vare på hverandre. Hver eneste dag.

hits