Bytterunde

I dag har jeg byttet smått og stort fra under juletreet. Det foreløp som under:

Før. Halvveis. Etter. Nå blir det nyttårsfest!

Flaskebarn

I dag skled jeg på glattisen utenfor her. Auch! Den ømme og iskalde stumpen fikk meg til å tenke på sommeren. Den som var. Gud, så varm den var!! Husker du? Jeg var nybakt tobarnsmor og fullstendig proppfull av melk. Maia diet og diet. Hun lå mer ved brystet enn i babyteppet. Det var slitsomt. Gradvis begynte jeg derfor å venne henne AV puppen... Grusomt. Skal en tro helsesøster.

Men for OSS var flasken kjærkommen. Jeg fikk avlastning og hun fikk all den næringen og kosen hun trengte. Nattammingen ville jeg holde ved like, men også den forsvant. Jeg var like glad. Babyen like frisk og blid.

Så var vi på barseltreff hos helsesøster. En førstegangsmamma spurte om råd. Barnet hennes var nemlig så urolig ved brystet, og mor begynte å miste tålmodigheten, nattesøvnen, selvtilliten. Kunne hun introdusere babyen for morsmelkerstatning?

Helsesøster ristet på hodet. Anbefalte ditt og datt fra helsekosten. Kutte ut det ene og andre fra matskapet. Da var det min tur til å riste på hodet. Så grusomt strevsomt det må være! Kan ikke barnet bare få litt pulvermelk da?!? Så mor kan få tilbake kontrollen. Helsesøster likte det ikke. Men hun likte Maia.

Som var sunn og frisk og frampå. Typisk flaskebarn.

Uredigert

Noen ting i livet er så vakre at de er bedre uredigert.

Rettelse. I en perfekt verden er alt som er uredigert perfekt.

Men.

Vår verden er langt fra perfekt. En smal midje er allikevel ikke smal nok. Veltrente legger er allikevel ikke veltrente nok. Leppene, puppene, armene. Vi jager og jager. Og mens vi er på jakt, mister vi fotfeste. Vi glemmer at det "perfekte" i sannhet er det uperfekte. Og for hvert bilde av en menneskekropp som er redigert burde vi publisere ett som er uredigert. Det er et mantra jeg kan like.

Skjermdump/ foto: Marte Vike Arnesen, VG. Fra fotoserien "kroppen min"

Jul

#yummymummy har virkelig tatt seg julefri. Jeg har ikke tenkt ett sekund på bloggen! Det har vært herlig befriende i julejaget. Bloggen for meg er nemlig ensbetydende med mammakropp og trening. Tanker som jeg er mektig lei. Kanskje det endrer seg på nyåret. Det er masse greier på gang for #yummymummy! Dokumentaren tar mer og mer form, og etterhvert skal den jo vises til DERE!! Derfor skal bloggen bestå, men akkurat nå er det herlige timer og dager med familien som er prioritet. Masse mat, masse kos, noen juletårer av takknemlighet og selvsagt mye nytt for lille Maia.

Venter spent på at julaften skal gå i gang. Lillejulaften 2014. Hennes første jul.


Treet vårt er alltid fra en lokal juletreselger. Plastikk får aldri innpass i vår stue! Jeg pleier å spøke med at det ikke er langt fra plastikktreet til botox i mamma... I år ser treet slik ut:

Vi pyntet eget tre for første gang for seks år siden, da jeg gikk gravid med storesøster. Pynten er den samme, men noe nytt kommer til. #yummymummy følger ingen trender. På treet får tradisjonen rotfeste.


I år feiret vi julaften hjemme i egen stue. Bare oss fire. Det var noen rundt oss som mente det var litt "synd" i oss, men jeg kan forsikre samtlige om at DETTE er noe som frister til gjentagelse! Julen handler om å være sammen, og det er vi da også. Storfamilien samles både første og andre juledag, men i år var julaften viet til vår firerbande. Kjernen. Og nissen kom!


Vilde savnet ingenting. Hun trippet fornøyd og forventningsfull rundt. Det var en ro i hjemmet som vi aldri har opplevd tidligere. Maia sin første jul ble bedagelig. Ingen nye inntrykk, annet enn de vi skapte her i stuen. De to. Hjertene våre.

Pakkeåpningen gikk som en lek. Maia fulgte sin vante rytme og sov på alle de "riktige" tidspunktene. Pludret mens hun var våken. Spiste nesten opp julepapiret! Dette VAR virkelig idyll!!!

Og nå kaster du helt sikkert nesten opp av all skrytet, så da er det på sin plass å komme med en aldri så liten nedtur. Vi prøvde en ny variant med leskende til årets pinnekjøtt; champagne. En flaske Bollinger som er anbefalt til de salte pinnene. Ikke av meg, men av en vinkjenner. Det må være noe galt med smaksløkene mine! Dette var IKKE godt!

Men ETTER middagen smakte boblene bedre. Eple. Deilig. Vi skålte oss inn i første juledag. Jeg kastet av meg nylonstrømpene lenge før middag, og var i kledd morgenkåpe direkte etter pakkeåpningen. Hittil har årets jul vært magisk. Takknemlig for det vi har skapt. Fylt til randen av kjærlighet. Fortsatt GOD JUL!

I klipperommet

I kveld har jeg hatt noen timer i klippen. Dokumentar-klippen. #yummymummy-serien tar form.

Ivan smiler i skjegget. Det er mye som er pinlig ærlig her!

Det synes til og med JEG!!

I slutten av mars neste år er jeg i full gang som reporter og programleder i TV Vest igjen. Da skal kosekroken få kjørt seg!

Enn så lenge er det fint å være innom.

Speak-stemmen må jo for alt i verden ikke ruste. Nå: natta!

Kjedelig

Maia er blitt fem måneder gammel og livet som hjemmemamma er ... KJEDELIG! I går holdt jeg på å gå på veggen. Dagens høydepunkt var å pante tomflasker!!!

Ikke akkurat en tilværelse det oser utfordringer av. MEN! Pante flasker er OGSÅ kjedelig. De havnet i søpla!!!

Jeg skammer meg. #yummymummy er ikke en stjerne når hun kjeder seg. Hun er sur og lite effektiv. Det hjelper iallefall ikke på når prosjekt går åt skogen. Som en seanse med magnetmaling, som gikk tusen ganger feil i går. Et helt innlegg om faenskapet kommer etterhvert. Jeg skal nemlig forsøke å redde kjøkkenveggen.

Så. I dag tok jeg grep om kjedsomheten. Julefrokost med klassen til storesøster fikk meg ut av dørene tidlig. Deretter bar det til *trommevirvel* TRENINGSENTERET!

Andre gang i barnepassen siden prosjektet ble avsluttet. I dag føltes det bra. Det beste av alt: plutselig er klokken ett og dagen som hjemmeværende snart over. LYKKE!

Ser du #yummymummy i speilet? Hun ønsker alle en fin onsdag. Kanskje bortsett fra de som selger magnetmaling...

Klør

Hei bloggen! Du kjære, forsømte lille dritt...

Dagene FLYR avgårde for tiden. Ikke det at jeg har det så drita travelt altså. Mesteparten av dagen går med til sløve timer innomhus. Ute stormer og hagler det. Da frister ingenting! Og ingenting er ikke noe særlig å blogge om, men i dag fikk jeg noe. Det KLØR!

Maia venter på tenner. ALT blir kjørt inn i gommene! Briller, slikkepott, strømper og dorull.

Dorull var en megahit! Så ble jeg engstelig for at hun skulle sutte av biter med papp. Jeg tok fra henne dorullen. Hun satte i tidenes hyl! Jeg har ingen ryggrad. Dorullen ble returnert.

Hun lå med årvåkent blikk på mamma resten av seansen. Du kødder ikke med Maia som klør. Killer eyes.

Støvsuger

Noen tar gjerne med seg småtrollet på stellebordet når lille er utålmodig. Der roer barnet seg nesten garantert. Det gjør jo også Maia, men det er én ting som kan konkurrere med stellebordet: støvsugeren.

Den er magisk. Med en gang jeg drar ut slangen så stopper sutringen. Hun stirrer storøyd på slangen, på mamma, på støsugerstykket. Også biter hun.

Eller suger. Hun suger på slangen. Slangen suger på gulvet. Alt blir strålende rent og støvfritt. Mamma er helten.

Hun elsker det når mor støvsuger. DET har hun definitivt arvet etter pappa.

Obligatorisk

Lørdag. Lille sov fra klokken 20 til klokken 0830 uten en eneste tuttepause. Flott! Da har #yummymummy overskudd til den store også.

De obligatoriske pepperkakene er nå, bokstavlig talt, i boks. Her i hus baker vi ikke syv sorter til jul. Vi er ingen regelryttere. Ting går seg til. Som regel.

Grand old daddy var innom på besøk for smaksprøve.

Olderbarn. Livets dessert-dessert. Nå skal vi prøvesmake årets pinnekjøtt. Munnen løper i vann.

Endelig i gang

DETTE er glede og angst på en og samme gang:

I dag har jeg reist tilbake i tid. Jeg har sett opptak fra en helt vidunderlig overraskelse som høygravid og kjent på følelsen av å være barselkvinne nok en gang. Denne dokumentaren om mammakroppen kommer jo til å bli tidenes mimreserie for meg!! For Ivan er det egentlig bare mest vanskelig å holde maska over tastaturet.

På skjermen sprader #yummymummy rundt i "barsel-outfit'en": nettingtruse og monsterbind. De første timene med redigering viser at dette høyst sannsynlig blir en MORSOM dokumentar, med glimt i øyet. Brutalt ærlig og ganske naken. Opptakene fra seksukerskontrollen hos gynekologen for eksempel... PUTE-TV!!

Ivan er fotograf på serien og sitter med hovedansvaret på redigeringen. Jeg må innom for å sjekke at alt henger sammen og blir riktig i forhold til egen opplevelse. Regi. Og litt manus. Sånn er verdens beste jobb: en skal ha en finger med i det meste som skal gjøres.

Nå gleder jeg meg til å vise dere #yummymummy, men premieredato må du vente litt på. Nå: fredag og pizzafest med alt som kan krype og gå!

Mammaluksus: kjede seg

I dag har jeg hatt en etterlengtet kjede-seg-dag. EGENTLIG skulle dagen starte på helsestasjonen, med sprøytestikk på fem månederskontroll. Men. #yummymummy er et skikkelig sovedyr. Vi forsov oss til timen!!

Da var det visst bare å nyte litt uventet hjemmetid med julekos og Ellen DeGeneres på boksen.

Maia er også et sovedyr. Hun sover ekstra godt, og leeeeenge når hun får sove i vognen. Vinterluft er deilig for små sovehjerter, men det kan bli litt vel lenge for en rastløs mamma...

Når hun sover tenker jeg at jeg skal få gjort alt det jeg ellers ikke rekker. Da går det ekstra fort. Plutselig er jeg ferdig med alle gjøremål. Ingenting på tv. Ingen oppgaver som skal løses. Kjedelig.

Da er jeg ganske priviligert, tenker jeg. Og det er omtrent første gang i permisjonen at jeg kjenner på kjedsomheten. Det er ikke så ille. Men en blir fryktelig trøtt av sånn luksus-kjedsomhet.

Da er det godt det er action igjen i morgen. Startskuddet for redigering av dokumentarserien #yummymummy går nemlig av! O' hellige fredag! Snart får dere servert premieredato.

Første barseltreff

Maia skulle nærme seg fem måneder i alder før hun fikk overvære sitt første barseltreff! Da jeg gikk hjemme med førstemann var permisjonslivet ganske annerledes enn det som har vært tilfellet til nå. Kafé, barselgruppe, kjøpesenter, shopping og turer innom helsestasjonen var hovedagenda. Babysvømming var også inni der. Denne gang har jeg omtrent ikke satt vognhjulene på kafé, og altså ikke vært på treff sammen med barselgruppe før nå.

Maia hilser høflig på en av de andre søte, små på barseltreff.

Det er noe magisk ved disse barselgruppene! Ukjente jenter, som treffes til lunsj, hjemme hos ei som har åpnet dørene og kjøleskapet for totalt fremmede. Fantastisk! Drøsen går lett, og helt naturlig dreier den seg jo mye om det vi har til felles. Disse små babyene opptar jo omtrent alt av det vi har plass til oppe i topplokket.

Det var så kjekt å se babyer som er like gamle som Maia! Og faktisk forfriskende med bleiesnakk. Det betyr bare en ting: #yummymummy har lengtet etter en mammapermisjon mer etter normalen.

LUV: kjærestepar i syttiårene

I kveld sender TV Vest siste episode av min kjærlighetsserie, LUV. Tenk! Syv episoder har det blitt. Like mange og flere flotte folk er blitt dokumentert.

I kveld får du høre hvordan det er å finne kjærligheten som syttiåring!

Randi og Rolf var nemlig GODT voksne da de traff hverandre, og falt hodestups forelsket. Sprekere pensjonister må du lete lenge etter for å finne.

Og jeg er som vanlig tilstede med spørsmålene. Disse var ikke vanskelige. Jeg spurte, og fikk svar. Følelsesliv, sexliv, praktisk kjærlighet og ekser. Vi prater om det meste, og ler MASSE på trening hos Skipper Worse.

Jeg håper du får med deg sesonfinalen (!) klokken 1730 på TV Vest i kveld!

Badekar

I dag har #yummymummy ristet på skinken. I nærmere to timer. Jeg gikk, i meget bra tempo, opp og ned og rundt og rett frem. Sinnsykt langt. Her ved trafoen som møter deg opp helvetesbakken på Ullandhaug.

Og mens jeg gikk der, øm i knær og støl i røv, fikk jeg en åpenbaring. Eller. En åpenbaring viste seg på himmelen. Eller. Himmelen åpenbarte seg. Same fuck. Det er første desember og her kommer Jesus, tenkte jeg.

Maia ble faktisk litt skremt!

Men vi kom oss innomhus uten nærkontakt med Bibelen sin superstar. Og da vi var inne begynte jeg å fryse. Brrrrr. Begge skinkene var iskalde.

Lillemor ble lagt i sengen. Mor hoppet opp i badekaret!

Glovarmt, deilig mamma-badevann. Jeg elsket det!!! I alle fall de stakkars to minuttene det varte... Alarm på babycall'en!

Jeg småløp opp trappene til andre etasje, og holdt på å stryke med i samme slengen. Dryppende våt. Veldig glatte trappetrinn.

Mammabadet ble raskt erstattet med full panikk og flaske-måltid.

Og tutte-kos. Hvem er det jeg prøver å lure? Mammapermisjon lar seg ikke kombinere med egentid og spa-velvære.

hits